Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3)

Jahrsdammen (gnr. 46/3) var opprinnelig en husmannsplass under gården Jaren (gnr. 46/1) i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler Dammen Vestre (gnr. 46/4) og Dammen Østre (gnr. 46/3). Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.

Jaren Jahrsdammen i matrikkelen

Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57

1805 -gammelt matrikkelnr 103. Nyt matrikkelnr 57. Siden gnr 46/3

1859 - Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.» Dette med skatt til prestebolet skyldes en kirkegave: «Margret Halvardsdatter gav i 1425 to øresbol jord i vestre gården på Jaren til Hobøl kirke til vedlikehold og seks penningers bol og ett øresbol i samme jord til presteembete i Hobøl kirke for evig bønnehold for sin husbonde Audun Torgildssons sjel».

1849 Pante.reg. II  Jaren Yttre (Jadar) lnr 66, nytt nr 57, skyld 3dr 18sh,  gml nr 103,

skyld 15 lpd.

Panteregisteret II-9 nevner at av den gamle skyld fra Jaren fulgte med: 3 3/4 lpd. tg. til  Hobøl pr.bol

og 3 3/4 lpd. tg. til Hobøl kirke.

1860 - gnr 46/3 delt i to:

Dammen Østre gnr 46/3 og

Dammen Vestre gnr 46/4 Løpenr 67 b Jahrsdammen med nytt matrikkelnr. 57 istedenfor det gamle matrikkelnr. 103.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Kun husmannsplassen Rakelstad på Kartverkets Historisk kart fra 1800 mil 48 under Jaren. Symbol for kvernbruk i bekken ved Dammen.

Jaren Jahrsdammen ligger ved kommunegrensa til gamle Spydeberg kommune og grenser til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud i sør. I øst grenser den mot gnr 838/1 Lippestad ved bekken. I nord grenser den mot gnr 846/2 Jaren Rakelstad og i sør/vest mot gnr 847/1 Grimsrud. Gården ligger i sør og østlig hellende terreng,  gårdstunet lå 102 meter over havet.

Etablering og forklaringer på gårdsnavnet

Jahrsdammen ble etablert som en husmannsplass under Jaren i siste halvdel av 1700 tallet. Plassen lå like vest for grensebekken til Lippestad og nord for grense til Vestre Kirkerud i Spydeberg kommune. Da husmannsplassen ble etablert hadde det allerede vært virksomhet på stedet som sag- og kvernbruk.

I 1805 ble Jahrsdammen selveierbruk med «påstående hus og kvernbruk» utskilt fra gnr. 46/1 Jaren ytre. Dette skjedde i et arveoppgjør etter Johannes Jonsen «Jarn» og Anne Paulsdatter.

I 1860 ble Jahrsdammen delt i to like store gårder; Jahrsdammen vestre og Jahrsdammen østre. Disse to gårdene har derfor i  de første 100 år felles historie om gård og folk.

Beboerne på boplassen er i folketellinga av 1801 benevnt som N. 103 Jahren ytre, 3 dje familie. (Fotnote)

I 1804 heter gården Dammen på kartopptegnelser. Kåre Hoel skriver i boka, Bustandsnavn i Østfold: «Dammen hpl 1808 på kart. Jahrnsdammen 1814 kirkebok, Jahrns dammen (smbr) 1816 i næringsskatten. Jahrsdammen 1831 i kirkebok. I 1840 kirkebok var den nevnt som Jahrsdam Plds en sannsynlig sammensetning av Jarsdammen og plass et papirnavn». Gården er i nyere tid skrevet for Dammen og modergården, Jaren skrives uten h.

Jahrsdammen (Dammen) tegnet inn med tverrveier til andre husmpl. på Kartverkets historisk kart 1804

På Kartverkets historiske kart fra 1800 kvadratmil 48 vises kun Rakelstad med bebyggelse og rydning under Jaren. Jarens kvernbruk er her tegnet inn med kvernbruk/møllesymbol ved Dammen i Fossbekken.

Kartverkets Jægerkorpskart 1804 viser to husmannsplasser under Jaren, Dammen og Rakelstad. Boplassene er tegnet med en trekantsymbol som ofte er en husmannsplassmarkering. Det samme er tilfelle med naboplassene: Gudbrandsdalen, Djupedal og Kirkerudhytten(Ormerud). På denne kartutgaven vises ikke Jarens kvernbruk i bekken.

I 1805 var det et arveoppgjør etter Johannes Jonsen på Jaren som førte til at Jahrsdammen ble et eget selvstendig bruk. Han var eier og gårdbruker på Jaren gnr 46/1 og døde i 1804. Arveoppgjøret endte med at det ble utstedt skjøte på Jahrsdammen gnr 46/3 til den 25 år gamle svigersønnen Andreas Ellefsen og datter Johanne Sofie Johannesdatter Jaren.

I 1860 ble Jahrsdammen ble i delt i to da gården ble solgt på dødsboauksjon.

I skjøte og fradelingen i 1860 ble den vestre delen av gården gitt gnr 46/4. samtidig sto den også som Løpenr 67 b Jarsdammen med nytt matrikkelnr. 57 istedenfor det gamle matrikkelnr. 103. Den østre delen av gården fikk gnr 46/3.

Jahrsdammens første gårdstun stiplet inn på Norgeskart av 2023

Navnet er trolig oppkalling etter dammen - steindemningen og kvernbruket på eiendommen nede ved Fossbekken som er grensebekken mot Lippestad.

Utvei

Jahrsdammen hadde sin gårdsvei ut på veien som gikk fra husmannsplassen Djupedalen i vest via Jahrsdammen over bekken og til Lippestad i øst. Veien over Dammen vises på historiske kart av 1770, 1804 og 1813.

Christianiaveien fra hovedstaden gikk over Kråkstad, Sulebru, Holt , Lippestad, Haugen til Løvestad i Spydeberg og Onstad Sund over Glomma til Askim.

Veien lengre nord fra Onstad Sund over Vegger og inn til hovedstaden er benevnt som en kongevei som også gikk gjennom Hobøl. På veien fra Jahrsdammen videre østover gjennom Lippestad; Nordenga, Tomterhyttene og til Tomter kirke kunne en komme inn på denne veien.

Ny-veien, Chausseen fra Christiania ble ferdig ca. 1860 fram til «Linnestad og Knapstad plass.» Seinere ble den anlagt til Fossum bro og østover.

Fra en stor brønn vest for tunet på Jahrsdammen og like sør for veien over til husmannsplassen Grimsrud -Djupedal,  gikk vei nordover til Rakelstad. Rester av veien finnes fortsatt i terrenget.

Kulturminner

Kvernbruk

Av kulturminner på Jahrsdammen har steindemningen, som også er kalt Stampedammen, vært nærmest et kjennetegn for gården. Av Hobøls ti bekkekverner på 1700- tallet lå tre gårdskverner langs Fossbekken: Jaren, Foss og Riggesem.

Tilknyttet steinsettingen av dammen ved Fossbekken mellom Dammen vestre og Lippestad kan en ane at enkelte steiner har vært fundament for et lite hus på vestsiden av bekken. Dette sammen med steinsettingen for dammen er i dag synlige spor av kvern og sagvirksomhet.

På kvartmilkart nr. 48 fra 1800 står det avmerket et symbol for bekkekværn, sagbruk eller møllevirksomhet. Fossbekkens størrelse og vannføring tilsier at det kun var i flomperiodene vannføring var sterk nok til å drive en kvernkall.

Hvilken gård hadde rettigheter til kvernkallen?

På flere dokumenter under Jaren er det nevnt et kvernbruk. Ved arveoppgjøret og på eierskifteskjøtet av 1804 benevnes anlegget ved bekken som: «Qværnehuus som skal tilhøre Dammens Eier». Kvernbruket ved bekken har trolig hatt en oppdemning som var vanlig for bekkekverner og bekkebruk. Dette kunne gi kraft til mølle, sagbruk og stampe.  

Like nedenfor bruket går det en vei fra bekken og opp til veien mellom Kirkerudbrua og Holt.

Jahrsdammens demningsmur sprengt opp av vegvesenet på 1970 tallet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2020

I 1805 tyder det på aktivitet i Fossbekken ca 200 år etter Lippestadsaga var nevnt i skattelistene. Denne gangen er det er kvern/dammen som nevnt i dokumenter knyttet til Jaren som hadde eiendommen vest for bekken. Siden ble denne eiendommen til Jahrsdammen (Dammen).

Sagbruk

Ved bekken, trolig på gnr. 38/1 Lippestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag. Steindemningen kan fortsatt ses ved hellinga nedenfor Jahrsdammen. Den var trolig både demningen for kvernbruket, for stampa og til garverivirksomheten på Jahrsdammen i siste halvdel av 1800 tallet. Hvor Lippestad sag lå har vi ikke dokumentasjon på. Vannkraft fra dammen må ha vært brukt til å drifte saga.  Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Lippestad slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet er også senere nevnt spesielt i gårdens dokumenter av 1805 og i 1871.

Fra 1500 tallet og kanskje tidligere var det kverner i fossefallene til Hobølelva og tilstøtende bekker ifølge Hobølboka II s.34. I dette århundre hadde en begynt å utnytte vannkraft til å skjære bord av tømmer. Vi fikk flomsager langs Hobølelva og bekkesager i tillstøtende bekker. De største skar for salg og de minste skar for gårdens eget bruk. Bekkesagene, også kalt bondesager, kunne bare være i bruk på perioder hvor det var mye vannføring, vår og høst. På slutten av 1500- tallet var det stor virksomhet med tømmerhogst og sagbrukvirksomhet. Mye materialer gikk til eksport og kongen og myndighetene hadde flere reguleringsbestemmelser via skattereformer både for å begrense nedhuggingen av skog og øke statens inntekter etter avslutningen av "Den store Nordiske krig 1570".

I Hobøl var det på begynnelsen av 1600 tallet hele tjueni sager i drift. Deriblant bekkesager på Lippestad og på Foss. Demningen i Fossbekken ved Lippestad/Dammen kan ha vært til bruk for bekkesaga til Lippestad.

I 1688 kom det et strengt sagbruksreglementsom medførte at ca fem hundre sager på øst-/sørlandet måtte nedlegges og ble liggende uvirksomme. Sagene i Fossbekken var blant disse. Like mange sager i samme området fikk privilegier til å skjære materialer for eksport. For hver priviligert sag ble det fastsatt et maksimalt årskvantum av bord. Sagene ble derfor også kalt kvantumsager. Enkelte andre upriviligerte sager hos de med odelsrett til gård og tømmer fra egen skog fikk skjære vannkantede bord til eget bruk.

Barkestampe og garveri

Garverivirksomhet er er et gammelt håndverk som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.

1860 ble det etablert et garveri som sysselsatte en garver og én dreng på gården Jahrsdammen. Da var gården delt i to til to brødre: Martin Hansen f. 1840 fra gården Elverud ble garver på Jahrsdammen vestre de første årene. Ole Hansen var farger og hadde Jahrsdammen østre.

Størrelse på gården

Jahrsdammentunet lå midt på jordet, steinene til venstre er fra grunnmuren. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2020

I grenseoppgangen av 1805 omtales «husmannsplassen Jahrsdammen (hytten). Det første gårdstunet lå i begynnelsen mellom dagens tun på Dammen Vestre og bekken.

Jahrsdammen var på 1/4 del av Jarens areal ca. 150 mål dyrka mark/beiter og 150 mål skog.

Fradelte eiendommer

I 1860 ble bruket delt i to like deler Dammen Vestre gnr 46/4  og Dammen Østre gnr 46/3.  Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

Bygninger og brønn

I 1804 var kvernhuset omtalt. Kvernbrukene ved bekkedammer var ofte innebygget i ei lita hytte. Det er usikkert hvor lenge dette kvernbruket var i drift. Lippestad sag som var i drift i begynnelsen av 1600 tallet har vi ikke opplysninger om hvor mange år driften holdt på. Det kom til statlige reguleringer som gjorde at mange sager måtte innstille og denne saga var trolig en av dem.

Dokumentasjon fra angitte år viser:

• 1770 og 1804 - Husmannsplassen Jahrsdammen er inntegnet på kart
• 1800 - Kvernbruket er inntegnet på kart
• 1805 - Kvernbruket er nevnt i gårdens dokumenter
• 1860 - Bygninger etter eierskiftet på gårdstunet: Hovedhuset trolig lafta tømmer og fehus, et uthus med plass til hest og kuer. Det var vanlig med ei lafta tømmerkasse med et trev eller «en hems» med plass til vinterhøy og tørka løvris. Kjelleren var steinsatt for oppbevaring av vinterforsyningen av poteter.  
• Garveriet med tilliggende kummer og utstyr. Garverivirksomheten hadde kanskje et eget tilholdslokale spesielt om vinteren. Det fortelles ikke noe om garverivirksomhet på Dammen før garver Martin kom. Vi regner med at han bygget opp garveriet og dets virksomhet fra bunnen av. Maleriet av gården fra ca 1865 angir hvilke hus det hadde vært på Jahrsdammen.

• 1871- Fra skjøte og salg Dammen Vestre til garver Carl August Helgesen: Dammen Vestre gnr 46/4: «Jahrsdammen med påstående Husbygninger, Febygninger, Garveri og øverige tilhørende Herligheter… I salget er innebefattende det hele nærværende vandfall  med Barkestampe samt på Leppestad grund påstående barkehus.»

• 1890 - Et maleri fra Jarsdammen ble malt av en G. Bergh. Han var en omreisende gårdsmaler som for «kost, losji og et lite honorar» malte gårdstun. På Jahrsdammen viser dette våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedlignende bygning.

Vi kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.

Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021

Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Lippestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.

Oppsittere, eiere og gårdshistorie

Antall personer registrert på plassen under folketellinger

1801 Bodde det 5 personer på Jahrsdammen.

1825 Bodde det 3 personer på Jahrsdammen.

1835 Bodde det 5 personer på Jahrsdammen.

1845 Bodde det 8 personer på Jahrsdammen.

1855 Bodde det 5 personer på Jahrsdammen

Personer nevnt på husmannsplasser under Jaren, underliggende plasser, Jarens eie i ulike skriveformer uten at det er tydelig hvilken plass det gjelder. Vi har ikke klart å fordele disse personene på de kjente husmannsplassene Jahrsdammen eller Rakelstad. Derfor er de opplistet innledningsvis på disse plassene frem til vi kan beskrive familier som vi er sikre på.

Gårdsdokumenter-matrikkel

1673 Gulbrand Jarren husmann hos Find Jarren,

1723 Gulbrand Jansen , Jaren (ved Melby) med en gml. plass, som sår 1 td havre;

https://www.digitalarkivet.no/ma20090817610398

1743 Ole Jørgensen,  Jaer og hustru Joran Pedersdatter skal ha underliggende plass til bruk for livstid uten avgift, og arbeid til vanlig pris.

Kirkebok - dødsfall:

1734 Gunil døde, på Jarnseie, datter av Ole Olsen

1738 Jørn Jørnsen fra Jarns eje den 2.3 , 68 år

1741 Maren Nielsdtr den 24 juni, 70 år

1742 Jørn Jørnsen døde på Jarns eje

1742 Ingebret Rolfsen, en mand  fra Jarns eje den 8. febr.34 år

1742 Niels Jonsen østre jarns eje 25 febr. 8 år

1742 Poul Andersen, en huusmand fra Jarns eje, 60 år

1742 Ditlef Thordsen, en dreng fra Jarns eje, 14 mai, 10 år

1743 Aase Ditlefsdattern enke fra Jarnseie , den 13.1, 62 år

1743 Niels Rejersen fra Jarnseie den 20.06 , 5 1/2 år

1745 Hans Olsen, Jarneie, den 2 .12, 12 uker

1746 Johanne Pedersdatter, en qvinde fra Jarnseie den 13.1, 38 år

1746 Et barn til Hans Hoolsen fra Jarnseie, 6 år

1748 Maren, Johannes Svendsens datter fra Jarnseie, 16.4, ? dager

1749 Anne Christensdtr 23.03. Jarnseie, 80 år

1753 Jørgen Olsen, en gammel innlegsmann fra Jarnseie,

1759 Ole, Samuel Olsen sin sønn, fra nedre Jarn (eie?) 27.5, 13 år

1766 Eric Helgesen Jarn-eie, 85 år

1772 Ole Jørgensen fra Jarn-eie den 17.5, 60 år

1776 Svenung sønn av Ole nordre Jarn ejer (født på Jarns eje 1766) 10år

1780 Abigael Ellefsdatter Jahrn-eie 1.3, 9år 5 mnd

1780 Niels Ellefsen Jahrn-eie, 15.3, 2 år

1781 Lars, sønn til Christian Nedre Jarn eje den 4. nov.

1785 Ole Andersen Jahren-eie 25.12, 55 år

1786 Gulbrand Larsen nedre Jahren-eie, 16.07, 3 uker

1793 Anne Jensdatter fra Nedre Jarnseie den 26.04, 72 år

1796 Ingeborg Hansdatter ytre Jahrs-eie, 22.5, 72 år

1798 Povel Andersen yttre Jahrs-eie, 9 mnd.

1801 Thor Syversen Jahrs-eie  den 12.04, 81 år

1801 Samuel Johnsen Jahrs-eie den 18.07, 37 år.

Kirkebok -født/døpt

1769 Orslou, Amund nedre Jarn eje

1770 Anders, sønn av Johannes N Jard eje

1786 Olia larsdatter, f. 8. okt, Nedre Jahrens eje

1789 Olia datter av Anders Olsen den 8 mai  Jahrs eje

1753 konf. Johanne Svendsd. Jarns eje

Kirkebok-vigsel

1761 - Eschild Tostensen og Guri Ericsdatter Jarnplass den 26. april

1762 - Ole Andersen, enkemann fra Blixlandspl og Johanne Svendsd Jarnsplass. den 29.aug-

Folkene og  gårdshistorie

Johannes Jonsen «Jarn» (1732-1804) fra Hvitsten og Anne Paulsdatter (Poveldtr)(1737- 1807) fra Tomter øvre? eide Jaren  og eindommen Jahrsdammen frem til 1805  siden gnr. 46/1.

De giftet seg 12. sept 1761 og fikk fem barn hvorav fire vokste opp:

Johannes og Anne sine barn:

1) Johane Sophie Johannesdtr. (1762-1842) g.I. Samuel Jonsen Brechen i 1784  g.II. Andreas Ellefsen

    Krog i 1803. Faddere Jon Hvitsten, Lars Hvitsten Bertholdt Rygge, Maren Holt)

2) Anne Marie Johannesdtr. født 8. mars. 1765 g.m. Niels Olsen Thundbye i Spydeberg i 1801. Nils

    overtok  Jaren med kår til Anne Paulsdtr.

3) Karen (Kary/Kari) Johannesdtr. født 2. juli. 1770. Jens Olsen Kolstad i Aschim i 1805

4) Anne Sophie Johannesdtr. døde 9 uker gml i 1775 .

5) Anne Sophia Johannesdtr. f.1777 g.m. enkem. Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg 1804.

1784 - 1801 Samuel Johnsen (1754 - 1801),  dragon fra Brechen (Brekke) giftet den 4. januar

med seg med eldstedatter Johane Sophie Johanesdtr. fra Jaren som da var 21 år. Etablerte seg på Jahrsdammen som husmann.(Jfr. folketelling 1801). De fikk syv barn hvorav tre barn døde tidlig.

Samuel og Johane Sophie sine barn:

1) Johan Samuelsen på Jaren (1784 -1784) 2 uker gml

2) Thore Maria Samuelsdtr f. 1786 - på Jaren. konf. 1801

3) Svend Samuelsen Jahren (1789 - 1795) 6 år gml

4) Gudnild Sopia Samuelsdtr f. 1793 - på Jaren konf. 1809

5) Svend Samuelsen f. 1795 på Jarn eje

6) Inger Samuelsdtr f. 1797 - på Jahrs eje /Jahrsdammen. Konf. i 1814 Hobøl kirke

7) John (Johan) Samuelsen (1801-1802) 1 år gml på yttre Jahrns-eie

1801 - Folketellingen viser at Samuel Johnsen (1754 - 1801) er fortsatt husmand med jord og gift med Johane Sophie Johanesdtr registrert under Jahrn som familie nr. 3 og bodde da på Jarsdammen med tre døtre. Samuel døde på Jahrs-eie 18. juli dette året kun 37 år gammel.

1803 - 1847 Andreas Ellefsen Krog f. 1780. (Ellevsen) Dragon og tjener 23 år, giftet seg den 19. november (Fotnote) den enke Johane Sophie Johannesdtr som var 39 år. Han bodde som husmann på Jahrsdammen sammen med Johane Sophie og hennes fire barn. Året etter døde hennes far, gårdeier Johannes på Jahren. Som et resultat av arveoppgjør etter Johannes får Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jahrsdammen 26. febr. 1805 (Pb 4-660) (Fotnote)

1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.

a)Andreas Ellefsen og Johane Sophie Johannesdtr. ble dette året selveiere. «Dammen plass med et kvernbruk» utgjorde 1/4 av Jaren. Tinglyst 26 febr. 1 1/2 lpd tg får de kjøpe for 337 rd for denne summen sammen med hennes arv. Skjøte til Jahrsdammen fikk de av Anne Paulsdtr, enke, svoger Niels Olsen bisto ved skjøteoverdragelsen i 1805.

b)Niels Olsen og Anne Marie Johannesdtr får en del av gården og det samme får den umyndige Kari Johannesdtr (som like etter ble gift med Jens Olsen Kolstad, i Askim). Disse to delene i gården pansettes for 137 rd til Overformynderiet.

c)Enke Anne Paulsdatter sitter igjen med Jaren gård. Niels pansetter hele Jaren for 1000 rd. inklusiv (?)

Anne Sophia Johannesdtr.  og Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg, hennes arvedel.

d)1806 Niels Olsen kjøpte Jaren for 1837 rd av enke Anne Paulsdatter og Gulbrand Nielsen Thunbye.

1825 Jahrsdammen. Folketellingen dette året viser at her bodde tre personer.  To kvinner og en mann som er selvstendige gårdbrukere. Andreas, Johane Sofie og Inger Samuelsdtr.

1835 Folketellingen, på Jahrsdammen bodde en husstand fem personer.  Tre kvinner og to menn;

Blant disse var det Johane, som dette året var ca 73 år, Andreas ca. 55 og Inger ca 38 år.

1836 Andreas Ellefsen pantsetter en del av Dammen for 150 spd til Ole Pedersen Skvetta

1838 Christian Jacobsen f. 1777 enkemann, leieboer på Jahrsdamplass. Han ble giftet med Marie Johannesdatter f.1808 i 1833.

Enkemannen Christian sine barn:

1) Olia Christiansdtrf. 1815

2) Christian 1816.

Christian og Marie sine barn:

3) Sophie Christiansdtr på Skau f. 1833

4) Iver Christiansen på Skauspl. f. 1835

5) Sophie Christiansdtr på Jahrsdamplas (1838 -1841) 3 år gml.

Olia Christiansd fra Jahrsdampl (1815-1851) fikk en sønn utenfor ekteskap Thorvald

f. 1840. Barnets far var Hans Petter Christiansen Gloslie i Frogner.

1842. Johane Johannesdtr på Jahrsdammen døde den 25 sept. 81 år gammel.

1843 Anton Gundersen , 15 år døde på Jahrsdammen - ukjent familie.

1845. Tre år etter Johane døde giftet enkemannen Andreas Ellefsen (65 år) seg med Olia Christiansdtr (30 år)og flytter til Lure. 

1850. Andreas Ellefsen (70 år) solgte Lure til Johannes Nielsen

Hysken. I 1851 - fikk Olia et dødfødt barn 7. mars og ti dager etter 17. mars døde Olia Christiansdtr 46 år gammel på Lure.

1845 -Folketellingen viser at på Gnr. 67 bodde 8 personer fordelt på 3 husstander. Gutt 5-10,

mann 20-30 (Christian W). Kvinne 20-30 (Olea), mann 40-50, kvinne 40-50 (Berte Marie), kvinne

50 -60, to menn 60 -70 (Der av Christian J. 68. år?) Christian Wedbjørnsen 25 år og Olea Hans

dtr 27 år Jahrsdam giftet seg dette året.

1847 - 1860 Torsten Larsen (1782-1860) fikk skjøte på Jahrsdammen lnr 67 den 3.12 av Andreas Ellefsen (pb 8-247) som kjøpte Lure av Torsten Larsen.(pb 10-119)

1848 - Berthe Marie Thoresdtr 50 år døde på Jahrsdammen

1849 - Anne Christiansd fra Jahrsdampl. Fikk tvillinger, utenfor ekteskap:

Johan Fredrik Johannessen og Johanne Marie Johannesdtr f. 7.5.1849 (døpt 8.9.1849)

Barnefar Johannes Sørensen Høiden i Rygge. Faddere er bl.a. Christian Gudmundsen Jahrdammen, Mari Johannesdtr Jahrdammen

1860 Torsten Larsen som var gårdeier og forhenværende  «skoleholder» dvs. lærer døde 78 år gammel. Gården med bo ble da solgt på auksjon i 1860.

1860  Hans Madsen Elverød (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdro eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som var farger fikk beholde gnr 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr 46/4 Jarsdammen vestre. Skyldsætning/av 6. august ble tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». (pb 12-131)

Hans og Karen sine barn:

1) Marie Hanssen f.1830

2) Johannes f.1832

3) Hendricke f.1835

4) Ole Hansen f.1837

5) Marthin Hansen f.1840

6) Anton f. 1843

7) Johanne f. 1845

8) Edvard f. 1846

9) Jens Hansen f.1848

1860 - 1869 Marthin Hansen garver f.1839/1840? på Homlerud ble gift med Anne Cathrine Steffensdtr. Strøm f.1841. fra Skjedsmo. Marthin kom fra Elverud da han begynte som garver. (Pantebok 12-131)

På Jahrsdammen ved bekken kunne et kvernbruk brukes ved gunstig vannføring både til å male mel til gårdens brødbaking og male opp bark til garverivirksomhet. Her var det snart tre ansatte i garverivirksomhet. Marthin meldte flytting til gården 1 juli 1861 og 21. sept. fra Homlerud.

Marthin og Anne Cathrine barn:

1) Marie Marthinsdtr f. 1863

2) Kaja Marthinsdtr f. 1865

3) Hanna Marthinsdtr f. 1867

1860 - Dammen østre skilles ut, men beholdt fikk Gnr 46 br 3.

1860 - Dammen vestre inneholder resten av Jahrsdammen, gårdstunet, hus

og bekkebruk og fikk Gnr 46 br 4.

Jahrsdammens historie stopper her som egen gårdsfortelling, men gårdshistorien fortsetter som to egne fortellinger om disse to brukene. I tillegg har bekkebruket fått sin egen historie. Lippestaddammen (Dammen Nedre) er sterkt knyttet til disse to Dammengårdene. Den har sin egen fortelling, med gnr 38/4 Lippestad Dammen.

Kilder og litteratur

• Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
• Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
• Hobølboka (bind 1 s.70)
• Folketellinger
• Kirkebøker
• Pantebøker
• Skjøter
• Upublisert notat Kristian Krogh Hobøl Historielag
• Pettersen Dahl: https://pettersen-dahl.no/Hoboel/Gaarder/Knapstad.html
• Informant: Arne Wold Helgesen