Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3)

1959 Dammen østre- Widerø`s Flyveselskap AS

Dammen østre (Hobøl gnr. 46/3) er et gårdsbruk i tidligere Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune. Gården kommer fra gnr. 46/1 Jaren gård. Etter et arveoppgjør i 1805 ble husmannsplassen Jahrsdammen gnr. 46/3 ved Jarens Qvernbruk og damanlegg etablert som selvstendig bruk. Etter femtifem år ble bruket i 1860 delt i to gårder, gnr. 46/3 Dammen østre og gnr. 46/4 Dammen vestre. Dette er fortellingen om Dammen østre etter delingen.

Dammen østre i matrikkelen og gårdsnavn

Dammen østre fikk som et selvstendig bruk i 1860 det gamle gårdsnr. til Jahrsdammen gnr 57/3, som siden ble gnr. 46/3. Dammen vestre fikk gnr. 57/4 løpenr 67a, siden gnr. 46/4 og beholdt Jahrsdammens  påstående tun, hus og kvernbruk i bekken. Disse to brukene har felles historie om gård og folk fra 1750 - 1860 som en kan lese om i Jahrsdammens gårdshistorie.

Dammen østre etter 1860.

Gårdsnavnet var de første årene Jahrsdammen østre. Så ble gården hetende Dammen østre eller bare Dammen.  Dammen er oppkalling etter Jaren gård sitt kvernbruk og dam. Demningen som gå bekkekraft  til Jarens kvernbruk og til sag. Siden ble demningen brukt til barkestampe og garveri.

1865 Jahrsdammen østre, med gammelt nr. gnr 57 løpenr 67a. etter delingen.

1875 Dammen østre ved folketellingen.

1910 Gården ble kalt Dammen gnr. 46/3.

1920 Gården ble kalt Dammen gnr. 46/3.

2023 Dammen østre - eiendomsgrenser Norgeskart

Eiendommens beliggenhet og grenser

I nord grenser gården til gnr. 838/1 Søndre Lippestad og gnr. 838/4 Lippestad Dammen, i vest grenser gården til gnr. 864/4 Dammen vestre. I øst og sør grenser gården til Vestre Kirkerud gnr 407/5 i tidligere Spydeberg kommune.

Kulturminner,  skogsdammen og brønn

Det er ikke kjent om funn av gamle kulturminner på gården.

Sør på eiendommen i skogkanten ligger Jahrsdammens brønn som frem til 1965 var vannkilden som har gitt vann til både Dammen vestre, Dammen østre og Lippestad Dammen. Fra brønnen og ned til gårdstunene gikk det en nedgravd vannledning av uthulte trestokker. Dette var tømmerstokker som var borret eller brent med glødende jernstenger til hull i hele stokkens lengde. Stokkende var tredd ihverandre som en vannledning og gravd dypt ned i bakken slik at det lå frostfritt. Vannrøret delte seg i en forgrening vest for Dammen østre med rørledning til hver av de to gårdene. En forlenget rørledning gikk også ned til Lippestad Dammen fra Dammen vestre. Brønnvannet blei brukt fram til Knapstad vannverk fikk fram vann til Dammen i 1966.

Dammen østre hadde også i tillegg en gårdsbrønn like sør for gårdstunet. Denne ble sanert i 1970.

Utvei

1959 Dammen østre - Familiens bilde - fargelagt flyfoto fra Widerøe?

Veien fra gårdstunet på Dammen østre gikk sammen med utveien for Dammen vestre over brua ved bekken og ut på Kristiania Chauseen.

Gårdsveien er en del av en gammel tverrveiforbindelse fra gården Grimsrud, husmannsplassen Djupedalen, Dammen og til Søndre Lippestad. Denne tverrveien fremgår av historiske kart av 1770, 1804 og 1813. Veien gikk videre nordover til den møtte Kristianiaveien ved Nordre Lippestad. Her kunne en komme østover over Haugen til Løvestad i Spydeberg og Onstad Sund over Glomma. Vestover på Kristianiaveien kom en til.

Token veien videre nordover fra Lippestadgårdene over Tomter kirke kunne en komme til Kongeveien fra Onstad Sund til Vegger og inn til hovedstaden.

I 1860 kom en het ny vei, Chausseen, fra Oslo fram til «Knapstad plass.» Over Kirkerud bru var det vei til Spydeberg kirke og Skipvet. Etter få år kom det ny vei fra Knapstad over Glomma ved Fossum bru (1954-56) med mulighet for videre ferdsel østover.

Gården har sammen med flere gårder vært berørt av kraftledninger og master fra Glommer træsliberi A/S med flere justeringer i 1901, 1945, 1957, 1980.

Bekken som danner grensen mot Lippestad i øst ble i 1955/56 senket. Dette var et tiltak for å sikre Knapstad Sag og Høvleri mot perioder av bekkeflom og for å gi saga mere areale.

Størrelse på gården Jord, skog og husdyr

Dammen østre gnr. 46/3 er på er 60 mål dyrket mark og 70 mål skog. Gården har sammen med flere gårder vært berørt av kraftledninger og master fra Glommen træsliberi A/S med flere justeringer i 1901, 1945, 1957, 1980.

I 1956 ble grensebekken mot Lippestad senket og lukket fra Kirkerudbrua i øst og forbi Knapstad Sag og Høvleri. Dette var et tiltak for å sikre saga i perioder med bekkeflom og for å gi saga mere areale. I den samme forbindese ble stampedemningen sprengt ut på Lippestadsiden ved Dammen vestre. Senere ble bekken lagt i rør fra brua ved Lippestad Dammen og nesten ned til Stampedammen.

Dammen østre låve med Gundersenungdommer på låvebrua ca. 1920

Petter Gundersen på tunet, Dammen østre ca 1935

	1863	1865	1875	1900
Utsæd i tønner byg (avl)	3/4 tønne	1/2 tønne	1/2 tønne	ja
Utsæd i tønner rug		1/4tønne	1/2 tønne
Utsæd i tønner havre	2 tønner	2 tønner	2 tønner
Utsæd i tønner poteter	21/2 tønner	4 tønner	4	ja
Høy	20 lass
Skog
Kjøkkenhage				nei
Frukthage				ja

	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Høner	Svin	Brukere
1863		2	1				Ole Hansen
1865	1	2					Ole Hansen
1875	2*	2	1				Ole Hansen
1900	Ja	Ja			Ja		Petter Gundersen

* Dammen østre hadde dette året en kavalerihest for Aaser i Askim.

1863: 34 mål leirjord, 1 mål godt slåtteland

1982: 60 mål innmark, 20 mål utmark 70 mål skog, traktor.

Skyld

1859: Jahrsdammen l.nr.67 a og b «skyldsatt 1 1/4 lpd.tg benifisert til Hobøl prestebol og 1 1/4 til Hobøl kirke.»

1932: Landskyld til Hobøl sogneprest: Dammen gnr. 46/3, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932. (Pb 39-399.)

1941:I en oppgave fra lensmannen i Hobøl 29/10 til Kud; uinnløst jordavgift for Jaren i Hobøl sogn: Gnr. 46/3 Dammen østre 10 kg havremel, beregnet innløsningssum kr 33, 76

1863: Nr 57/67a Ole Hansen Skyld 2 ort 15 øre Skyldlægging 2 ort 14 øre. Bemerkninger 35 maal indmark verdi? 295 Spd.

1932  I et dokument nevnes for landskyld til Hobøl sogneprest: Dammen gnr 46/3, rest på landskylden 7 kg havremel, avlest 21/6 1932. (Pb 39-399).

1935 ca Inger Mathea Gundersen på trammen

1941 - heter det i en oppgave fra lensm. i Hobøl 29/10 til Kud; uinnløst jordavgift for Jaren i Hobøl sogn for gnr 46/3 Dammen østre 10 kg havremel, beregnet innløsningssum kr 33, 76

1940 ca. Hovedhuset Dammen østre

Bygninger

Kunnskap fra om bygninger og tunutvikling er dokumentert fra branntakster avholdt for de forskjellige gårdeiere. Ole Hansen etablerte det nye gårdtunet på en høyde like sør for tunet på Jahrsdammen. Gårdstunet var oppbygd som en hestesko med åpning mot vest.

Hovedhuset som står på Dammen østre i 2023 er trolig fra hans tid på 1860 tallet. Huset er bygget av lafta tømmer i to etasjer med en utstikkende ark mot nord. På branntakst 1874 er det en utførlig beskrivelse av huset.

Branntaksten skal ha vært gjentatt i 1895. Branntaksten fra 1899 er tilgjengelig og den viser at hovedhuset trolig er fra ca 1860. Riksantikvaren sier i sin sefrakregistrering at hovedhuset er fra 1800 tallet, tredje kvartal og huset har fått ID 0138-0202-010.

Farveribygningens plassering med rødt på dagens Norgeskart

Farveribygningen var et «lokale» som er utførlig beskrevet i branntakst av 1874 bygg nr.7 med inventar. Fargeribygningen var også nevnt i folketelling 1875 som også var bolig for tjenestefolk. Dette sto like nordvest for våningshuset på venstre siden langs gårdsveien. I 1876 flyttet Ole Hansen til Spydeberg hvor han på Haugen gård bygde opp et garveri i 1876. Seksten år senere kjøpte han Nestingen, i 1892. Mye tyder på at han demonterte /flyttet hele sin virksomhet, med  utstyr og fargeribygningen i 1876. Det er ikke noe som tyder på at dette bygget her brent på Dammen østre og det er ikke nevnt her i takst for neste eier i 1895 eller 1899.

1874 På branntaksten fikk eieren farver Ole Hansen foretatt takst under en befaring på Jahrsdammen Matr. 67 a. Lensmannen og 4 menn fra bygda stilte opp og gjennomgikk bygningsmassen sammen med gårdeieren for brannforsikringstakst i Akershus Amts Brannforsikring. Gårdstunet omfattet 7 bygninger som alle var omfattet av taksten. Gjennom denne taksten får vi et inntrykk av et gårdstun hvor våningshuset og garveribygningen sto flott på høyden på dammen østre i samme retning som bekken og chausseen. Av taksten kan vi lese følgende:

1. «Hovedbygning, takretning i øst/vest-retning, står på grunnmur av gråstein. Bygningen var oppført av tømmer med laft uten bordkledning. Tak tekket med teglstein. Målene utvendig var 22 alen lang og 14 alen bred, 7 1/2 alen til taket og 11 1/2 alen til mønetopp. Det fortelles om at huset hadde to piper og to innvendige trapper opp til loftsetasjen. En toetasjes malmkakkelovn,  12 vinduer, 15 dører, kjeller m.m takst tilsammen spd 1500.
2. Hestestall 15 1/2 alen øst for hovedbygningen. Her var bygget av tømmer med laft og av bindingsverk med bordkledning. 12 1/2 alen lang   og 6 alen bred, 4 1/2 alen til tak og 7 1/2 alen til mønetopp. Tak tekket med teglstein.  3 vinduer og to dører. Takst spd 70.
3. Låvebygning av bindingsverk og panel. Taket dekket av treflis og ikke teglstein. 20 1/2 alen lang, 12 1/2 alen bred, Takst spd 200,-
4. Et fehus med trekubbemur med tak av teglstein. 11 1/4 alen langt, 10 1/4 alen bredt, inneholder 4 båsrom, en kalvebinge, en grisebinge, 3 dører og to vinduer. Takst  spd 70.
5. Locum, av bindingsverk og bordkledd. 3 1/4 alen langt og 3 alen bredt. Takst spd 10
6. Vogn og vedskur i bindingsverk og bordkledning. Tak tekket med trespon eller treflis. 16 3/4 alen langt, 8 1/2 alen bredt. 2 rom dobbel port. Takst  spd 50
7. *Fargeribygning 50 alen nordvest for hovedbygningen. Bygget på gråsteinmur. Oppført i tømmer med laft. 24 1/4 alen langt, 12 alen bred. Bygningen har en malmkakkelovn, 15 vinduer, 5 dører. Takst spd 650, og spd 100 for  grunnmur. I fargeriet var det messing og kobberkar, utstyr til damping og skylling, ovner innredninger kjeler, Tilsammen fargeriet: Takst spd 1650

1995 ca. Dammen østre. Foto hos Ragnhild Gundersen

Total branntakst for gårdens bygninger 3.550 spd  dvs ca. kr 14.200

En alen i 1875 = ca. 60 cm, en spesidaler i 1875= er 4 kroner.»

*   Branntaksten dokumenterer at det var oppført et fargeri av lafta tømmer 30 meter nord/vest for hovedbygningen. Sansynlivis lå fargeriet mellom huset og bekken like ved veien opp til gårdstunet. Grunnflate 14,7 x 7,2 meter. dvs  105.8 m2 . Bygget hadde hele 15 vinduer, tre flere enn hovedbygningen på gården.

1895 Dette året fikk Dammen østre ny eier, Theodor Asper. Han  bestilte ny branntakst den 17. okt. hvor forsikringssatsen ble satt til kr 8.120. Dette kan indikere at fargeribygningen ikke var tilstede i 1995. Farveribygningen alene var takstert til kr 6.600 i 1874 og den er fraværende i 1899.

1899 Petter Gundersen var blitt ny eier og fikk arrangert en ny takst.

1. «Hovedbygning. Stående som i 1895 på gråsteinmur (og som i 1874), oppført av tømmer med laft og taket tekket med teglstein. 14 m lang og 8,80 m  bred, 4,40 m høy 1 1/2 etg. 6 værelser panelte/tapetserte. Kjøkken, 4 alkover, 1 gang, 1 trapp, 3 dobbelte dører, 13 enkeltdører, 22 vinduer Bislag med spiskammer, 2 piper, 5 malmovner, kakkelovn og komfyr. I bygningens andre etasje er det snekkerverksted med 7 høvelbenker. Takst hovedhus kr 8.000. Under bygningen kjeller med bryggerhus, 1 vindu, dør og trappednedgang. Takst kr 700.-
2. Ladebygning i sørøst for hovedbygning. 12.8 m lang og 7,7 m. bred. (samme låve som nr 3 i 1874 taksten). Nå tekket med flis og takstein. Takst kr 1.600.-
3. Stallbygning med stallplasser og stallsvale, 2 dører og 2 vinduer. som nr 2 i 1874.  Står på steinrøyser. Takst kr 350.-
4. Fjøsbygning som nr. 4 i 1874. På stensrøyser har 5 båsrom, 2 vinduer, 2 dører. takst kr 500.-
5. Ved og vognskur 9,5 m x 5,5 m som nr. 6 i 1874. Taket dekket med takstein, 2 rom 2 dobbeltdører. I andre etasje et kornrom med en dør og 1 vindu. Takst kr 350.-
6. Locum. som nr. 5 i 1874. Taket tekket med teglstein. Bygget står på steinrøyser. Takst kr 20.-
7. Svinestald står 32 meter nord for hovedbygningen på steinrøyser bindingsverk med bordkledning 8,5m x 4 m. Høyde 3,5 m og 2 m. 2 rom 1 dør.  Takst 200,
8. Skur for materialer 32 m nord for hovedbygningen. Bindingsverk med bordkledning. 8,5 m x 4 m. 3,5 m og 2 m høyt. 2 rom 1 dør. Takst kr 200.- Total takst kr 11.820»

1917 Ny branntakst. Petter Gundersen ønsket en fornyet branntakst.

1. «Hovedhus: 14 meter langt, 8,8 meter bredt, 4,4 meter høy og 1 1/2 etg. Laftet tømmer på gråstensmur. Taket tekket med flis og sten. utvendig bordkledning som er malt. Første etasje har 4 soveværelser, kjøkken spisskammer og gang samtlige panelt og malt. I 2. etasje 4 værelser hvorav 2 tapeteserede og øverige panelt og malt, samt tre alkover. Under bygningen er bryggerhus med beton gulv. I et værelse i første og et i andre etasje drives det snekkerværksted. Bygningen har to piper og 9 ovner. Takst 13.500 undermur takst 2.000 tilsammen 15.500.
2. Stallbygning like inntil enden av låven oppført av tømmer med laft, skråtak tekket med flis og sten 7,7 meter lang, 4 meter bred og 4,5 meter høi har spieltaug  og staldsvale kr 450
3. Ladebygning 10 meter fra hovedhus er oppført av bindingsverk, bordkledd og malt dekket med bord og taksten. 12.8 meter lang, 7,7 meter bred og 3,8 meter høy. Inneholder låve, 2 laderom og sideskiku. taktst 2.000
4. Fjøsbygning like inntil enden av låven. Oppført av tømmer med laft, taket tekket med flis og sten 6,6, meter lang, 6,5 meter bred og 2,5 meter høi til taket utvendig panet. Inneholder 5 båsrom, har krybber av rør. kr 800
5. Lokum. Intill nordre ende av stallen. Bindingsverk og bordkledd. Tak flis og sten. 2 meter langt 2 meter bredt og 2,5 meter høyt. Har et rum kr 20.-
6. Vogn og vedskur 6 meter vest for fjøsbygningen. Oppført av bindingsverk, bordkledd og malt dekket med bord og sten. 9,5, meter lang, 5,5 meter bred og 2,5 meter høi. Har 1 rum i første etasje og kornloft i 2 etg. kr 700.-
7. Svinestald står like inntil enden av fjøset. Oppført av plank, panelt utvendig og innvendig, tekket med teglsten 3,5 meter langt, 3 meter bred og 3 meter høy. Har et rum og en gang. kr 200
8. 

   2000 Dammen østre bilde hos Ragnhild Gundersen
   Skur  8,5 x 3,9 meter , 2,85 høy. 2 rum. kr 200.

Samlet takst kr 19.870»

1924 Nybygg og ny branntakst. Allerede etter syv nye år ble det holdt ny branntakst. På Gården er antall bygninger nå redusert til 4 det er bygd en ny låve med fjøs, stall og grisehus. Under fjøset er det laget en gjødselkjeller.

Forsikringstakst 1924 for disse fire bygningene viste:

1. «Hovedhus nå kr 24.000

1. Ny Ladebygning ble oppført i 1924 av bindingsverk, utvendig bordkledd tekket med flis og sten. 19 meter langt, 14 meter bred, 5, 20 meter høy  til gesimsen.  Bygningen inneholder, fjøs, stald, svinestald av reisverk og betonggulv. Under fjøset en gjødselkjeller av beton kr 2.500

1. Privet oppført i bindingsverk på søndre ende av låven. Utvendig bordkledd og malt, 1,8 meter x 2,25 meter. Inndelt i to rum på en liten mur. kr 500.

4)    Skur Bindingsverk. tak av bord og sten er 8,5 meter langt 3,9 meter bredt og 2,85 meter høyt.

      Muren på pillarer. Inneholder to rum kr 500.

      Samlet takst kr 50.000.»

1991 Dette året ble nytt bolighus oppført, garasje og verksted ble bygget på tunet. Låvebrua ble revet på den tiden.  

2000 Ny gårdsvei opp til tunet ble nå anlagt på vestsiden og rundt låven.

Antall personer registrert på Dammen østre under folketellinger.

1865 Det bodde dette året 5 personer.

1875 Bodde det 12 personer derav 5 personer i farveribygningen.

1892 Bodde det 17 personer.

1900 Bodde det 11 personer.

1910 Bodde det 11 personer.

1920 Bodde det 4 personer.

Folkene og  gårdshistorie

Eierskap og eierskifte av den utskilte gården Dammen østre kan vi lese om i Moss sorenskriveri, Panteregister  1733-1927 nr IV 8a s. 166.

1860: Hans Madsen Elverød (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr. 46/3 og fikk auksjonsskjøte på

gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr. f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme auksjonsskjøte går det frem at Hans Madsen overdrar eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som er farger får beholde Jahrsdammen Gnr. 46/3 og Marthin får den andre delen som utskilles til Gnr. 46/4 Jahrsdammen vestre. Skyldsætning/grenseoppgang av 6. august tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». Hans og Karen hadde ni barn:

1) Marie Hanssen f.1830

2) Johannes f.1832

3) Hendricke f.1835

4) Ole Hansen f.1837

5) Marthin Hansen f.1840

6) Anton f. 1843

7) Johanne f. 1845

8) Edvard f. 1846

9) Jens Hansen f.1848

1860-1895: Ole Hansen farger (1837-1902) overtok Dammen østre som den første gårdeieren av det delte G46/3. Ole som var utdannet farver, bygde opp et nytt gårdstun og eget farveri. Dammen fargeri var det eneste fargeriet i Hobøl på den tiden. Snart fikk han også en fargerdreng. Det var hans bror Jens.

1862 - Ole H ble far til et barn med tjenestepike på Holt, Johanne Constanse med pige Elen Johannesdtr. Holt.

1863 - Ole Hansen farger fikk orden på auksjonsskjøte  28 aug. tinglyst 1 september pb13. fol 3 hvor det henvises til overtakelsen i 1860.

1865 - Ole Hansen var 29 år, ugift og var gårdbruker, selveier og farver. I husholdningen var også hans søster Marie Hansdatter 36 år ugift. Hun bestyrte husholdningen. På gården bodde også hans bror Jens Hansen 17 år som var farvedreng, Paul Kristiansen 20 år fra Askim som var tjenestedreng og Hansine Hansdtr fra Aas som var tjenestepike.

1866 - Ole giftet seg med Birte Gudbrandsdtter (1834 -1867) f. Boltorp/Eidsberg.

1866 - Ole Hansen kjøpte Lippestad Dammen gnr 38/4 av Andreas Andreassen. Her satte han opp et handelshus med foretningslokaler og leiligheter. Ole tok opp en obligasjon på Dammen østre for 2300 spd  til nybygg. Parsellen  kostet 43 spd.

1967 Ole og Birte fikk tvillinger den 24. april 1967 Hilmar og Gustav døde bare 3 uker gammel. Bare noen dager etter fødselen døde Birte på barselseng, den 6. mai.

1869 - Det ble opprettet meieri på Lippestad Dammen og landhandel. Kanskje forsøkte Ole seg som handelsmann med landhandleri og meieri. Det skulle komme til å bli store endringer for Ole dette året. Han tok over Dammen vestre med garveri. Fargerivirksomheten var avhengig av tilgang på sauehold og ullproduksjon. Lokalt i Hobøl var det fra 1865 til 1900 en sterk nedgang av sauehold fra 761 sauer i 1865 til 13 sauer i 1918. *

1869 - Ole fikk skjøte på Dammen vestre av bror Marthin Hansen som reiste til Amerika.

1870 - Det ble foretatt skifte hvor Ole får ansvar for hele eiendommen Dammen østre mot et panteutdrag til sin eldste sønn Hilmar på tilsvarende.

1870 - Ole giftet seg andre gang 8. april. Den nye ektefellen var hans svigerinne, Birtes søster, Marie Gudbrandsdatter (1841-1894) f. Boltorp i Eidsberg.

1871 - Ole Hansen solgte Dammen vestre til Carl August Helgesen den 22. Mai.

1871 - I juni sto det nye handelssted på Lippestad Dammen G38/4 til leie. Farver Ole Hansen averterte i Aftenposten etter leietakere:

«Landhandleri. Et fordelaktig beliggende handelsted på Dammen i Hobøl, 4 mil slett vei fra Christiania, er fra oktober flyttetid en velinredet stuebygning med 7 værelser tilleie for en ordentlig handelsmann, mot den billige pris 50 spd. årlig og om ønskes medfølger fritt et på stedet værende meieri mot å betale 2 1/2 % pr pot søt melkInteresserte bes henvende seg til undertegnede som bor på stedet eller til garver M. Hansen, Store Vognmannsgade, Christiania. Dammen den 14. Juni 1871.»

O. Hansen, Farver

1875 - Ole Hansen solgte Lippestad Dammen til Thorkild Gundersen som drev landhandleri.

1875 - på Dammen østre var det to beboelseshus med tilsammen 11 personer.

I hovedhuset bodde:

Eier Ole Hansen og Maria Gulbrandsdtr barna: Hilmar. f. 1867, Bolette f.1871, Gustav f. 1872, Bernhard f. 1873, Olaf f. 1875.

I fargeribygningen bodde fem personer:

Tjenestefolk: Sven Martin Pettersen f. 1856 gårdsdreng fra Kråkstad, Anne K. Børresdtr f. 1849 Spydeberg som var budeie, Gunil Jensdtr f. 1833 fra Oppegård-Nesodden hun var tjenestepike.

Her bodde også døtre til Martin Hansen som var kommet tilbake fra Amerika, Marie og Kaia Martinsdøtre Hansen på tretten og ti år.

1876 - Ole og familien flyttet til Haugen i Spydeberg hvor han bygget opp et fargeri.

Ole og Birtes barn:

1) Hilmar. f. 1867 Dammen til Chicago i USA

2) Gustav (1867 -1867) Dammen

Ole og Marias barn:

1) Bolette f.1871 Dammen,

2) Gustav f.1872 Dammen, g.m Clausine Jørgensen i 1897 til Danmark, til USA, til Oslo

3) Bernhard f.1873 Dammen, til Dakota i USA

4) Olaf f.1875 Dammen, g.m Lina Paulsen

5) Johan f.1876 Dammen

6) Laura (1878 - 1889)

7) Matteus f.1879 Nestengen g.m Olga Wiig , til USA

8) Marius f.1884 Nestingen g.m Olga Andersen, til Tjerbo gård i Rakkestad.

1882 Ole kjøpte gnr. 88/1 Nestingen i Spydeberg for kr 19.000 og familien flyttet dit. Fargeriet på Haugen farver var vanskelig å drive lønnsomt. Han bygget opp et sagbruk på Nestengen uten at dette berget Oles økonomi. Søster Marie var med og hjalp til i huset, men hun var også fortsatt knyttet til Dammen østre som hun eide sammen med broren. Da ektefellen Maria døde i 1894 strevde Ole og arbeidet  i noen år før kreftene og økonomien sa stopp. Det ble auksjon på Nestengen i 1900. Ole hadde da vært enkemann i seks år.  Søster Marie Hansen kjøpte gården Nestingen og fikk auksjonsskjøte for kr 15.000.  To år etter dette døde Ole Hansen i 1902 av sukkersyke og hjertefeil. Marie Hansen som gårdeier av Nestengen døde fire år etter 31. januar 1906.

1891-1896: Marie Hansdtr. (1830 -1906). Hun bodde på Dammen østre og hun var medeier av gården - en panteobligasjon på kr 2.000. Hun arbeidet mye med veving i følge folketellingen. Midlertidig boende i Spydeberg.

1892 Dette året bodde 17 personer på Dammen østre. Her bodde tjenestejente Hanna Birgitte Hansdatter  f. 1873 fra Hobøl. Forpakter på gården var Hagbart Severin Hansen f. 1855 fra Hobøl. Han var gift med Karen Julie Gabrielsdtr. f. 1858 fra Hobøl. De hadde datteren Hilda Julie f. 1890 i Hobøl. Hos dem bodde også: enke og Hagbart sin mor, Johanne Nilsdtr f. 1827 fra Skipvet. Hun arbeidet med «kreaturstel».

På Dammen østre bodde Lars Olsen f.1862 fra Råde, landhandler på Lippestad Dammen. Hans hustru Anne Kirstine Olsen f. 1856 som var fra «Våler i Smaalenene».

Lars og Anne Kirstine sine barn:

1) Olga Mathilde Larsdtr f. 1882 i Kråkstad, Konf. 4.okt.1896 på Lindestad

2) Ole Ludvig Larssen f. 1884 i Kråkstad, Konf. 2.okt 1899 Dammen

3) Maren Larsdtr f. 1886 i Hobøl,

4) Søren Edvin Larssen f. 1888 Dammen i Hobøl.

5) Carl Larsen (1890-1890) d.16 januar. Begr.28.jan. Tvilling

6) Haakon Larssen (1890-1890) d.5. febr. begr. 23. febr. Tvilling

8) Håkon Carl Larsen f.1892

9) Lina Kirstine Larsdtr f.1894 Dammen

1895-1897: Theodor Gunerius Johansen Asper (1854 - 1938) i Spydeberg kjøpte dette året gården gnr. 46/3 av Ole Hansen og fikk skjøtet for 7.200 kr. Han var 41 år gammel enkemann og kjøpte gården den 8. juni tinglyst 21. juni. Kjøpet ble ordnet slik at Asper overtok:

1. Jahrsdammen gamle skyld(skatt) 1 1/4 Tunge i året til Hobøl Prestebol og 1 1/4 Tunge til Hobøl kirke.
2. Gjelden på gården/obligasjon på kr. 2.000 av 22 okt 1862 til John Johansen Egeberg
3. Skiftekrav etter første ektefelle Birte Gulbrandsdatter, av 4 april 1870 et utdrag til Hilmar Olsen 339 Spd 115 1/2f. med panterett i eiendommen.
4. Oles søster Marie Hansdtr-. fikk en obligasjon på kr. 2.000 i gården ( ble innløst 7.12. i 1896.) Resten kr. 3.200 ble betalt til Ole Hansen.

Theodor var fra gården Asper i Spydeberg. Denne gården grenset til Igsi i Hobøl med kort avstand på bygdeveien over til Ekeberg, Lippestad og Dammen. Han har vært handelsborger i «colonial og fødevarer» i Kristiania. Han var gift med Thora Amalie Asper (1859 -1888) Enebakk.

Theodor og Thora sine barn:

1) Borgild f.1882

2) Wollert (1884 -1968)

Da Thora døde i 1888 avviklet Theodor virksomheten i Kristiania og flyttet med barna til sin bror Petter August Johansen på Asper. Theodor kjøpte Dammen østre av Ole Hansen i 1895, men dette var et kortsiktig kjøp. Etter et år fikk i 1896 - snekker Petter Gundersen obligasjonslån i Spydeberg sparebank kr. 5.000 på gården med samtykke av Theodor Asper 21.nov. og et nytt på kr 1.000 den 7. desember 1896. - Marie Hansen ble betalt ut av gården. Petter tok samme år opp et obligasjonslån på kr 2.000 med Asper samtykke, til H. Bergersen og S. Skoug. 24. nov. Ni måneder etter solgte Theodor  Asper gården til Petter Gundersen for kr 8.000 den 20. august.

1920 Familien Gundersen Dammen østre: Foran Petter og Inger . Bak fra venstre: Nils, Einar, Matilde, Kirsten, Gunhild, Gunnar Nauman, Ingrid.

I 1900 er Theodor tilbake i Kristiania som gårdsbestyrer. Han sto i 1910 oppført som «provisjonsselger i symaskiner og møbler uten fast lønn».

1897-1942: Petter Gundersen (1862 -1943) fra Tune kjøpte gården av Theodor Asper for 8.000 kr. Dette skjedde 20. sept tinglyst 21. sept. (pb. 19.fol 38.nr.8)

Petter og ektefellen Inger Mathea Lislerud Gundersen (1864-1936) hadde da fire barn.  Datteren Kirsten f.1895 var født i Spydeberg, men datteren Gunhild ble f. 1897 ble født på Dammen.

1929 Mathilde Gundersen og Asbjørn Andersens bryllup 4. august.

1898 -1899 Bodde også Oscar Hansen f.1871 og Gunda Elise Martinsdtr f. 1877 her sammen med datteren Margit Gunhilde f.1898.

1900 - Folketellingen viste:

Petter Gundersen f. 1862 var snekkermester og gårdbruker. Han var gift med Inger Mathea Johansen Gundersen f. 1864 i Eidsberg. De hadde frem til 1900 fått seks barn.

Hos dem bodde også Thora Hansen f. 1881 Spydeberg som var tjenestepike, Anne Antonsdtr f. 1879 Hobøl, og Konrad Lundgren f. 1874 Sverige Snekkersvend.

1901 - Kykkelsrud kraftledninger og eksprop.sak. som hadde el. ledninger som berørte eiendommen.

1910 - Folketellingen viste at på Dammen østre bodde fortsatt Petter og Inger Mathea med barna.

Petter og Inger Mathea sine barn:

1) Einar (1892-1943) på Løvstad Spydeberg. Til Mysen gift med Ragna

2) Gunnar (1893-1982) på Løvstad. Til Nordstrand, Oslo, gift med ......

3) Kirsten Helga (1895-1980) på Fossumeie i Spydeberg. Ble gift i 1917 m. Johan Einar Halstensen som bodde på Knapstad Linnestad i 1910.

4) Gunhild (1897-1985) Hobøl. Ble gift med Johannes Antonsen Kirkerud (1893-1944)

5) Nils Holm Gundersen (1899-1902) Hobøl, (døde av hjertelammelse)

6) Ingrid Petra (1900-1987) Hobøl neste gårdeier.

Petter og Inger Gundersen 1929

7) Mathilde Frida (1902-1988) Hobøl. Ble gift med Alf Asbjørn Andersen Ormerud (1903-1962)

8) Nils Johannes (1904-1975) Hobøl. Ble gift med Ragna Kristine Iversen (1897-1968) S. Høland

Tre snekkersvenner bodde her: Gustav Bontil f. 1880 Vestervik i Sverige, Emil Egers f. 1858 Kjøbenhavn og Karl Johnsen f. 1864 Gøteborg.

1920 - Folketellingen viser at på Dammen østre bodde Petter Gundersen som var snekkermester med egen snekkervirksomhet med verksted i andre etasje på hovedbygningen. Hans ektefelle er Inger Mathea Gundersen med barna: Gunhild f. 1897 og Nils Gundersen f. 1904.

1942-1987: Ingrid Gundersen (1900 - 1987) får skjøtet over gården av Petter Gundersen den 8.4 tinglyst 16.4  for Kr 20.000. Hun var hovedkasserer på Viking Gummivarefabrikk.

1972. Seks Gundersen "barn": Foran fra venstre: Ingrid, Gunhild, Gunnar. Bak fra venstre: Kirsten, Nils og Mathilde.

1975 Ingerid Gundersen

Petter  Gundersen døde i 1943 . Hans ektefelle Inger Mathea døde i 1936. Året før Petter døde fikk datteren Ingerid kjøpe gården. Hun hadde hele tiden en forpakter til gårdsdrifta. Blant andre var det

Ragna og Nils Gundersen

John Igsi som forpaktet jorda.

Bror til Ingerid, Nils Gundersen og hans kone Ragna var forpaktere i mange år og bodde på gården. Nils bodde tidligere på Koppang hvor han bygde hus på ei tomt faren hadde eid. Nils arbeidet på Knapstad Sag og Høvleri.

Nils og Ragna sine barn:  

1958 Ole Petter og Ragnhild Gundersen til bryllupsfotografering hos Strøms Foto Askim, drosjesjåfør Kari Jørgenrud Spydeberg på vei til Granheim Hotell den 24. mai.

1) Inger Anette g.m. Asbjørn Espenes (Kjøpte hus av Grenes ) og

2) Ole Petter g.m. Ragnhild Irene Skjersaker.

Ole Petter og Ragnhild Gundersen ca 1970

1987-2009: Ole Petter Gundersen ( 1933 - 2008) ble neste gårdeier.

Han drev ikke jorda selv, men forpakta den bort.

Ole Petter ble gift med Ragnhild Irene Skjersaker i 1958.

De bygde garasje, verksted og nytt hus på gårdstunet.  Det gamle våningshuset fra 1860 årene er kommet i riksantikvarsens liste over verneverdige gamle bygg, SEFRAK - ID 0138-0202-010 Bygningsnummer 148617368

2009 - Aud Skjærsaker Vikheim og Børt Erik Vikheim nåværende eiere av Dammen østre.

Kilder

• Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
• Spydeberg Bygdebok 2009 Eirik Juel - Nordbygda bind 2/2 s. 607
• Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
• Hobølboka (bind 1 s.70)
• Folketellinger
• Kirkebøker
• Pantebøker
• Skjøter
• Upublisert notat Kristian Krogh Hobøl Historielag
• Informant: Ragnhild Irene Gundersen