Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, også kalt Siste Dagers Hellige eller mormonere, det siste gjerne som en omtale av medlemmene, er et amerikansk kirkesamfunn, grunnlagt i 1830 av Joseph Smith (1805–1844) i New York og har siden 1847 har hatt sitt hovedsete i Salt Lake City i Utah.

I sin selvforståelse er kirkesamfunnet en gjenopprettet kristen kirke som Gud selv har etablert i de siste tider fordi ingen andre kirkesamfunn er fullt ut i samsvar med hans vilje.

«Mormons bok»

Navnet mormonere kommer fra samfunnets viktigste skrift utover Bibelen, en profetbok kalt «Mormons bok». Denne ble utgitt i 1830, samme år som kirken ble offisielt grunnlagt. Boken er skrevet etter at Smith hadde hatt sin første visjon av Faderen (Gud) og Sønnen (Jesus) som viste seg for ham som to like, men separate skikkelser, og Jesus sa at Smith ikke skulle slutte seg til noe eksisterende trossamfunn.

Smith hevdet videre at engelen Moroni sju år senere viste seg for ham og pekte ut stedet der han kunne grave opp «Mormons bok» i form av gullplater som hadde en tekst på et ukjent, egyptisk språk. Denne teksten kunne oversettes til engelsk ved hjelp av to «seersteiner» (jfr. 2. Mosebok 28,30). I følge Smith ble elleve menn tatt til vitne på at de hadde sett og berørt gullplatene før de og seersteinene ble hentet fra ham.

«Mormons bok» inneholder fjorten bøker som forteller om en israelittisk familie som utvandret til det amerikanske kontinentet rundt år 600 før vår tidsregning og om deres etterkommere før den gudfryktige delen av etterslekten dør ut rundt år 400. I en sentral del av fortellingene er fra år 34, da Jesus seg for de utvandrede israelittene, etablerer en kirke og innsetter tolv apostler.

Mormonene selv ser på boka som et vitnesbyrd om at Jesus virkelig har levd på jorda og som en bekreftelse på Bibelen, mens kritikerne hevder at «Mormons bok» må være skrevet på 1800-tallet, sannsynligvis av Joseph Smith selv.

Norge

 
Annonse fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Ofotens Tidende 5. juli 1912

Den norske skipperen Svend Larsen fra Risør leverte en tømmerlast til Ålborg i august 1851, hvor han ble døpt 23. september samme år. Da han kom tilbake til Risør startet han misjonsvirksomhet og den første dåpen ble utført der 26. november 1851, da smeden Jon Olsen og hans medhjelper Peter Adamsen ble døpt, til tross for sterk motstand fra Olsens familie.

Kirkesamfunnet er sterkt misjonsorientert og flere steder gikk deres misjon sammen med metodistene.

I løpet av 1852 ble det organisert menigheter i Risør, Brevik og Fredrikstad. Kirkesamfunnet var midlertid kontroversielt og det ble bestridt om deres religionutøvelse lå innenfor bestemmelsene i dissenterloven fra 1845 som tillot andre kirkesamfunn enn «Den evangelisk-lutherske Religion» (ref. grunnlovens § 2), og dermed ville ikke mormonene nyte godt av religionsfriheten.

I oktober 1852 grep norske myndigheter inn mot kirkesamfunnet da amtmann i Smaalenenes amt, Christian Birch-Reichenwald fikk alle misjonærene arrestert, samlet i Fredrikstad og dømt for ulovlig religionsutøvelse.

En høyesterettsdom i 1853 slo fast at dette kirkesamfunnet ikke var kristent, og det falt dermed utenfor dissenterlovens beskyttelse. Dette var en medvirkende årsak til at rundt 3500 norske mormoner utvandret til USA i løpet av perioden 1850–1920.

Det var lenge sterke, kritiske reaksjoner mot mormonenes misjonsvirksomhet i Norge. Denne kritikken kom først og fremst fra den kristne lekmannsbevegelsen og fra representanter fra statskirken (Den norske kirke). Mormonernes misjonsvirksomhet skilte seg fra de tradisjonelle lekmannsvekkelsene, og det ble hevdet at den kunne true samfunnets moral. De ble anklaget for å drive virksomhet som kunne føre til polygami (flergifte) og hvit slavehandel.

Kirken er i dag registrert som kristent trossamfunn med vigselsrett, men mottar ikke offentlig støtte. Det er ifølge medlemslistene i overkant av 4600 medlemmer fordelt på 22 lokale menigheter i Norge.

Kilder