Johan Lauritz Sundt
Johan Lauritz Sundt (født 14. april 1828 i Stavern i dagens Larvik kommune, død 25. januar 1889 i Kristiania) var forretningsmann og industrileder. Foreldrene var skipsfører, senere kjøpmann Peter Albrecht Sundt (1796–1847) og Inger Oline Nielsen (1806–83). Johan Lauritz Sundt giftet seg 24. september 1852 i Christiania med Mathiane Charlotte Olivia Trepka (1825–1901). Datteren Inga Marie Caroline Sundt (1853–1881) var gift med lege Emil Ferdinand Rode (1852-1921), og deres datter Harriet Emilie Trepka Rode (1880–1967) var gift med riksantikvar Harry Fett (1875–1962).
Liv
Faren ble kaptein i 1823. De neste årene var hans liv preget av sykdom og en utrettelig kamp for å skaffe seg inntekter som kaptein. Forretningene gikk dårlig, og til sjøs ble han rammet av giktfeber. Sundt var innlagt på sykehus i flere måneder. Sterk preget av sykdommen flyttet han i 1830 til Larvik med familien. Sundt oppga livet på havet og begynte i en halvt lønnet stilling som kontorist på byfogdkontoret. Våren 1831 overlot han omsorgen for sin den gang fire år gamle sønn, Johan Lauritz Sundt, til dennes besteforeldre i Farsund. I 1833 flyttet Sundt og hustruen dit. Sundt fikk en kontorpost først hos sorenskriveren og senere hos handelshuset Fried. Otto & Sønn, der han ble i tolv år. Hans driftige hustru startet blant annet firmaet P.A. Sundts Enke, som ble ett av Farsunds mest betydningsfulle. I 1850 eksporterte det steinmose.
I konfirmasjonsalderen begynte Johan Lauritz Sundt som betjent hos handelshuset Otto i Farsund. I tiden rundt farens død i 1847 var han butikksvenn hos handelshuset Christiansen & Co. i Larvik. I 1849 reiste Sundt til Hamburg, der han ble handelsreisende for ett av byens større manufakturfirmaer. Sundt reiste i Norge og England som handelsagent for flere tyske og engelske hus 1850–1856. Han etablerte seg da som manufakturgrossist i Christiania, men flyttet i 1857 til gården Markerud i Nittedal.
I 1861 brant F.H. Frølichs spesialfabrikk for fyrstikker på Tjuvholmen. Sundt kjøpte det som var brukbart av maskineriet, og i 1862 lot han oppføre Nitedals Tændstikfabrik på Markerud. Arbeidsstokken bestod av 56 faste arbeidere. Noen av dem var barn under 15 år. Fra første stund gikk fabrikken med overskudd. Sundt fungerte som aksjeselskapets administrerende direktør fra det ble stiftet og fram til utgangen av 1882. Han var deretter medlem av direksjonen fram til sin død i 1889.
Sundt var Nittedals ordfører 1858–1865. I 1863 anla han et aksjeysteri på Slattum i Nittedal og overdro manufakturforretningen til broren Oluf Sundt.
Etter 10 år flyttet Sundt tilbake til Christiania, der bedriften hadde sitt salgskontor. Kort tid etter brant en del av fabrikken, som straks ble bygd opp igjen. Fosfor, som ble anvendt til fyrstikkenes satshoder, var lett antennelig og eksplosivt. Bare tre år etter ble fabrikken på ny rammet av brann. Denne gang ble den gjenreist i teglstein og ikke i tre som tidligere.
På grunn av stadig økende produksjon måtte fabrikken utvides. Det var små muligheter på Markerud. Frakten av råvarer var lang, og det var lite ledig arbeidskraft i bygda. I 1874 stod en ny fabrikkbygning på Grønvold i Østre Aker innflytningsklar. Husene på gården ble bygd om til arbeiderboliger. Produksjonen ble gradvis flyttet over til Grønvold. Fabrikken på Markerud stengte nyttår 1895.
I 1872 etablerte Sundt et interessentskap med firmaet Ludwigsen & Schjelderup, som to år etter ble gjort om til et aksjeselskap med Sundt som administrerende direktør. Det overtok i 1887 Agnæs Tændstikfabrik. I 1883 fratrådte han som direktør i A/S Nitedals Tændstikfabrik, men fortsatte som styreformann. I den anledning ga han 5000 kroner til et pensjonsfond for arbeiderne. Senere ga Sundt og hustruen ytterligere 5000 kroner til fondet.
I 1876 etablerte han Nordens første margarinfabrikk (Christiania smørfabrikk) sammen med sine brødre Oluf og Eilert Sundt og franskmannen Edmond Auguste Pellerin. Lauritz Sundt var styreformann der fram til sin død i 1889.
Sundt ble i 1877 medlem av Kristianias formannskap, men trakk seg allerede året etter ut av kommunestyret. Han sa nei til Johan Sverdrups forespørsel om å bli minister i hans regjering. Sundt var medlem av Hovedbanens direksjon som representant for preferanseaksjeeierne 1884–1887 og av Tolltariffkommisjonen av 1887. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Sundt var svært interessert i litteratur og skrev to femakters dramaer, som han utga anonymt. Det ene, Nils Lykke, ble oppført på Kristiania norske Theater i 1860. Han utga også den fritenkerske romanen Vantro? (1881). Sundt skrev dikt og fortellinger foruten artikler i dagspressen.
Sundt opprettet flere legater, blant annet «J. L. Sundt og Hustrus Legat til trengende Enker og Døtre efter Handelsmænd, Ingeniører og Læger i Kristiania».
Kilder
- Else Boye om Johan Lauritz Sundt i Norsk biografisk leksikon
- Jensen, Kai (2017): Nitedals Tændstikfabrik · Markerud fabrik 1863–1895, Nittedal historielag, ss. 18–23