Fritz Heinrich Frølich
Fritz Heinrich Frølich (født 23. juli 1807 på Hirschholm i nåværende Hørsholm kommune på Sjælland i Danmark, død 3. juni 1877), var en aktiv forretningsentreprenør i Christiania, også kjent som mangeårig banksjef for Christiania Bank og Kreditkasse. Han var blant annet en tidlig aktør innen norsk fyrstikkindustri.
Familie
Fritz Heinrich Frølich var sønn av kongelig skogfogd Christoph Friedrich Frølich (1772–1856) og Rebekka Elisa Nüsche (1772–1857), og ble gift i 1835 med Elisabeth Christine Wiborg (1808–1902). Han var far til Harald Schreiner Frølich (1840–1916) og Georg Frølich (1844–1930), som etablerte Nitedals Krudtværk.
Liv og virke
Frølich vokste opp på øya Als i Sønderjylland, hos sin tante og onkel. Onkelen, legen Ernst Jantzon, var livlege for hertugen av Augustenborg. I 1823, etter konfirmasjonen, ble Frølich sendt til sin morbror i Christiania, kjøpmann Daniel Nisson, for å få utdanning som handelsmann.
I 1835 fikk Frølich handelsborgerskap i Christiania, og begynte med agenturforretninger utenfor hovedstaden i Sør- og Vest-Norge, uten større suksess. I 1844 kjøpte han eiendommen Kirkegata 34 i Christiania, hvor han drev et bredt spekter av håndverksmessige virksomheter, med det mål å erstatte importerte varer med norskproduserte.
Blant produktene Frølich produserte var fyrstikker. Denne produksjonen flyttet i 1846 til Nedre Vollgate 3, og i 1858 til Tjuvholmen. Etter en brann i 1861 kjøpte Johan Lauritz Sundt (1828-89) maskinene fra Frølichs fyrstikkfabrikk, og etablerte året etter Nitedals Tændstikfabrik i Nittedal i 1862, senere flyttet til Kristiania.
Frølich holdt til i Kirkegata 34 til bygningen brant under bybrannen 14. april 1858. Etterpå flyttet Frølich og familien til løkka Lovisenberg, som han hadde kjøpt i 1853. Ved folketellingen for Christiania for 1865 er han oppført som bankschef med adresse Geitmyrsveien.
Frølich begynte med kruttproduksjon ved Midtvandets Krudtfabrik nær Brevik i 1851, og etter at fabrikken ble ødelagt av en eksplosjon i 1870, kjøpte han gjennom sitt firma F. H. Frølich & Søn Liadalens Krudtverk ved Ljan i Aker. Av andre virksomheter Frølich var involvert i kan nevnes at han på Kongsberg etablerte en fabrikk for fremstilling av treolje, tjære og trekull, og i Lofoten deltok han i finansieringen av forsøksdrift som førte til opprettelsen av en fiskeguanofabrikk.
I 1841 var Frølich med på å stifte handelsforeningen Handelens Venner (nå Oslo Handelsstands Forening), hvor han var formann i flere år. Foreningen tok initiativet til opprettelsen av Norges første forretningsbank, Christiania Bank og Kreditkasse, i 1848. Frølich var bankens sjef fra stiftelsen fram til sin død (unntatt 1850–52).
Fra 1843 og til sin død var Frølich medlem av representantskapet (bystyret) i Christiania. Han var i den forbindelse initiativtaker til parkanlegget på St. Hanshaugen.
Sammen med Anton Schjøth gjennomførte Frølich et forsøk på sosial boligbygging nær sin eiendom Lovisenberg, med boliger oppført i lufttørket leire som byggemateriale, kalt Frølichbyen. Husene ble imidlertid så dyre at bare funksjonærer hadde råd til å flytte inn. Flere av husene i Frølichbyen eksisterer fortsatt.
Ved folketellingen for Christiania for 1875, et par år før han døde, er Frølich registrert på adressen Kirkeveien 35, med tittelen Bankchef, kjøbmd. og fabrikant.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 4. juni 1877 ble Frølich beskrevet slik (utdrag):
| Vi har i dag at meddele vore læsere et dødsfald, der vil vekke sorg og deltagelse ikke alene i hovedstaden, men i vide kredse trindt omkring i landet. Banksjef Fritz Henrik Frølich er igaar morges afgaaet ved døden i en alder af henved 70 aar. Skjønt ikke født nordmand … var dog Frølich paa saa mange maader knyttet til Norges praktiske og mægtige udvikling i de sidste 40 a 50 aar, at vi ikke tage i beteænkning at karakterisere ham som en af de nyttigste borgere vi i vor selvstændighedsperiode have besiddet. | ||
Banksjef Frølichs gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo har navn etter Fritz Heinrich Frølich, ved den såkalte Frølichbyen, som også har sitt navn fra ham.
I 1864, 50 år etter 1814, fikk Frølich laget en bauta med inskripsjonen «17de mai 1814». Denne sto på løkka hans ved Lovisenberg, men ble i 1905 flyttet til Frognerseteren, hvor den fortsatt står. Frølich hadde vært en aktiv deltaker i Torgslaget i Christiania 17. mai 1829.
I Kirkegata i Oslo, der Frølich drev virksomhet, finnes i dag Frølichpassasjen. En byste av ham står ved Fyrstikktorget 9 i Oslo, utført for Nitedals Tændstikfabrik av Oscar A. Castberg (1873).
Fritz Heinrich Frølich er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Bankchef er benyttet på gravminnet.
Kilder og referanser
- Aftenposten 4. juni 1877, nekrolog.
- F. H. Frølich i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Frits Heinrich Frølich i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Gunnar Nerheim om Frølich i Norsk biografisk leksikon
- Christiania bank og kreditkasse 125 år : 1848-1973. Kreditkassen 1973.