Johanna Schwarz

Johanna Wilhelmina Schwarz (født 31. mai 1931 i Østerrike, død 5. september 1996 var forfatter, lektor og aktivist på en rekke områder. Hun var en av pionerene i den norsk ml-rørsla.

Hun ble født i en jødisk familie i Østerrike. Som barn kom hun med familien til Sverige for å slippe unna jødeforfølgelsene. I 1961 flytta hun til Bergen, og ble universitetslektor i svensk språk og litteratur. Deretter var hun lektor på Voss i sju år. I 1975 flytta hun til Kongsberg. Etter dette levde hun som forfatter og skribent, og har blitt beskrevet som en kulturell løsarbeider.

Hun var fast leverandør av kommenterende dikt, det svenskene kaller «dagsedlar», til Orientering og Klassekampen. Da ml-rørsla tok form i 1970-åra, var det Schwarz som skrev prologen til AKP (m-l) sitt stiftelsesmøte i Bergen i 1973. Hun ble sentral i flere former for solidaritetsarbeid, og når man ser på hennes egen bakgrunn er det ikke rart at hun så behov for innsats på mange fronter. Som nevnt var hun jødisk av herkomst, men hadde konvertert til katolisismen. Dermed tilhørte hun, i norsk sammenheng, to religiøse minoriteter. Som kommunist stilte hun seg også utafor det borgerlige samfunnet. Hun holdt også på det svenske språket, noe som ikke alltid blir like godt mottatt i Norge. Og Schwarz var sterk svaksynt, i praksis nesten blind.

Det er som lyriker mange kjenner henne, da hun ga ut flere diktsamlinger. Men hun skrev også blant annet barnebøker. En av dem, Labyrinten fra 1980, er ei bok om og for svaksynte barn. Boka er illustrert av Marit Wiklund.

Enkelte av hennes tekster har blitt tonsatt. Blant annet framførte Jon Arne Corell noen av hennes dikt og dagsedler på albumet Trollflir.

I 1995, året før hun gikk bort, mottok hun Ossietzkyprisen for sin innsats for ytringsfriheten.

Johanna Schwarz vei (sic) på Kongsberg har fått navn etter henne, og på Kongsberg bibliotek står en byste av Schwartz utført av Marit Wiklund.

Litteratur og kilder