Jon Leikvam
Jon Leikvam (født 29. januar 1899 på gården Leikvam i Gausdal kommune, død 15. august 1998) var lege og rettspsykiater. Han virket flere steder i landet som lege, lengst som fengselslege i Oslo 1940-72. Han var dessuten sakkyndig i flere store straffesaker, blant annet i rettsaken mot Vidkun Quisling i 1945.
Familie
Jon Leikvam var sønn av gårdbruker Thorstein Leikvam (1854-1936) og Sina Waalen (1861-1952). Han ble gift i 1934 med Signe («Lillemor») Sandberg Tonning (1905-1955), og deretter, som enkemann, med brukskunstner Klare Semb Schee (f. 1908).
Liv og virke
Leikvam ble cand. med. i 1926. Han var distrikslege i Stangvik 1926-28, arbeidet ved Ullevål sykehus 1928-30 og var assistentlege ved Dikemark sykehus 1930-31.
Han var reservelege ved Presteseter sykehus 1931-35, helserådsordfører i Østre Gausdal 1935-38, lege ved Gaustad sykehus 1938-40 og overlege for fengselssykehusene og mannsfengslene i Oslo 1940-72.
Leikvam var sakkyndig i en rekke store straffesaker, bl.a. mot Vidkun Quisling og Sverre Riisnæs, og var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1947-60.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 10. september 1998 skrev Berthold Grünfeldt og Finn Magnussen blant annet om Leikvam:
| Med Jon Leirkvam er en av århundrets meste kjente og erfarne norske rettspsykiatere gått ut av tiden. … Han var bondegutt, fra storgården Leikvam, og tok med seg hjemmefra det rolige, sindige, trauste, men også en knapp, tørrvittig og stundom underfundig humor, som grep poengene og definerte situasjoner. … Hans jordnære rettferdighetssans førte ikke sjelden til intervensjoner i den juridiske sfære, der hans autoritet bidro til fornuftige løsninger på flokete situasjoner. I 1945 ble det hans oppgave å foreta en pre-judisiell observasjon av Vidkun Quisling. Hans nøkterne vurdering tilsa ingen mistanke om sinnssykdom eller sviktende sjelsevner. … Som fagmann var han en klippe på et underprioritert og lite populært arbeidsfelt – som medmenneske var han engasjert og klok, en intellektuell humanist. | ||
Jon Leikvam er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Han var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. september 1998, nekrolog.
- I . Kobro: Norges læger : 1926-1936. Oslo : Aschehoug, 1938
- Hvem er hvem 1973