Julie Ege

Julie Ege (født 12. november 1943 i Sandnes, død 29. april 2008 på Hokksund) var skuespiller og fotomodell, opprinnelig fra Sandnes i Rogaland. I 1962 deltok hun i missekonkurransen «Frøken Norge» og kom på 2. plass. Hun var kjent for sitt vakre utseende, sitt pågangsmot og sin store evne til å komme i kontakt med alle som hun møtte. Etter flere år i London, hvor hun blant annet spilte i James Bond-filmen I hemmelig tjeneste i 1969, var hun i åtte år samboer med forfatteren Anders Bye fra Hokksund i Øvre Eiker. Her bygde hun sitt eget hus før hun flyttet til Oslo for å fullføre sin utdannelse. I 1985 fikk Ege betydelig oppmerksomhet for sin åpenhet om egen kreftsykdom.

Julie Ege.

Foto: Faksimile fra bladet "Nå" nr. 26 1971.

Slekt og familie

Hun var datter av teglverksarbeider Marton Ege (1918–1992) og Hjørdis Halvorsen (f. 1921).

Julie Ege ble gift første gang i 1962 med major og gårdbruker Erland Skattem (f. 1931). Dette ekteskapet ble oppløst i 1964. Hun ble så gift for andre gang med tannlege Alf Krüger-Monsen (1929–2000). Det ekteskapet ble oppløst i 1968.

Hun ble ikke gift flere ganger, men var fra 1970 til 1976 samboer med musikkprodusent Tony Bramwell, og fra 1978 til 1986 med forfatter Anders Bye.

Liv og virke

Julie Ege er gravlagt på Haug kirkegård i Hokksund.

Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Modellkarrieren starta i hjemtraktene i Sandnes og Stavanger. I 1962 fikk hun internasjonal oppmerksomhet da hun kom på andre plass i Frøken Norge-konkurransen, og så ble deltaker i Miss Universe. Karrieren tok så virkelig av i 1967, da hun var midtsidepike i den europeiske utgaven av Penthouse Magazine. Hun hadde samme år sin første filmrolle i Himmel og hav, en av Stompa-filmene. Senere ble det mest utenlandske filmer, men i 1973 hadde hun toller i Kanarifuglen og Bortreist på ubestemt tid, som begge var regissert av Pål Bang-Hansen.

Ege ble Bond-pike i 1969, i On Her Majesty's Secret Service. Året etter spilte hun en svensk au-pair i Every Home Should Have One med Marty Feldman; filmen fikk den norske tittelen Hissig på grøten. Den var et typisk eksempel på filmproduksjonen i 1970-åra - sexkomediene var svært populære, Julie Ege fikk nok roller vel så mye på grunn av sitt utseende som sine skuespillertalenter. Ikke at hun var dårlig som skuespiller, men hun var urutinert og hadde mye igjen å lære. I 1970 ble hun kåra til 1970-åras nye sexsymbol av selskapet Hammer Films, som er mest kjent for sine grøsserfilmer. Hun spilte i Hammer Films' Creatures The World Forgot samme år, og fikk der sin første hovedrolle. Handlinga i filmen var lagt til steinalderen, og de forsøkte å lage et noe mer realistisk bilde av livet den gang. I motsetning til i tidligere filmer utelot de dinosaurene - som jo ikke eksisterte samtidig som mennesker. Men det ble ikke noen stor suksess; publikum ville heller ha spenning enn realisme. Filmen ble ikke like mye en flopp for Ege som for filmselskapet, for under markedsføringsturneen var hun blant annet på Johnny Carsons show to ganger, og BBC tok for seg markedsføringa hennes i et program.

Dette utløste mange nye filmroller, de fleste av dem i sexkomedier eller grøssere. Hun forsøkte seg også, med begrensa suksess, som sanger. Det ble to plateinnspillinger: John Lennons Love og Arne Bendiksens Touch Me.

Ege opptrådte også på teater. På Rogaland Teater spilte hun Kaja Thorsen i Alexander Kiellands Tørres Snørtevold og flere andre roller. Oslo Nye Teater fikk henne med i en rolle i musikalen Rocky Horror Show.

Etter å ha avslutta skuespillerkarrieren utdanna hun seg som hjelpepleier, og senere som sykepleier.

Ege ga i 2002 ut selvbiografien Naken, der hun i tillegg til å skildre sin karriere også var svært åpen omkring sin kamp mot kreftsykdom.

Julie Ege er gravlagt på Haug kirkegård ved Haug kirke i Hokksund.

Litteratur og kilder

• Solberg, Niels Petter: Julie Ege i Norsk biografisk leksikon.
• Julie Ege i Historisk befolkningsregister