Julius Hess

Julius Hess (født ca. 1829 i Bernburg i Tyskland, død 1895) var litograf og boktrykker i Bergen. Det eneste spor en har som kan tyde på at han også var fotograf er en utgiftspost i «Rebslagerlaugets Regnskabsbog 1840-69» på «Photograf J. Hess for 50 lærebrev - 6 Spd.30.»

Julius Hess, fotografert omkring 1890.
Foto: Ukjent

I kildene varier fødselsåret hans mellom 1829, 1830 og 1832. Bernburg er oppgitt som fødested i flere kilder, og Harzen i én kilde. Han var en av de første jøder som kom til Bergen etter at jødeparagrafen ble oppheva. Han starta opp en litografisk forretning i byen i 1859, to år etter at Karl Herschel og hans familie hadde kommet til Bergen. På det tidspunkt han kom til Norge var det svært lett å bli norsk statsborger, så han fikk raskt borgerretten i orden.

I 1862 fikk han dattera Julia Sofie utafor ekteskap med Rachel Sofie Rasmusdatter.

Han ble gift med Brunette Antonenne Hess f. Meyer (f. 1836), som også var fra Tyskland. Det framgår av kirkeboka at begge var jøder.[1] De ble gift hos byfogden, men i tråd med datidas regler ble de også innført i kirkeboka. Barna vi kjenner til er:

Samtlige av barna ble døpt i Den norske kirke. Foreldrene oppga ved folketellingene i 1865 og 1875 at de var «mosaiske», mens de i 1891 står de som det mer uspesifiserte «dissentere». Dette kan peke i retning av at de ikke var praktiserende jøder. Om de valgte å døpe barna fordi de var i ferd med å konvertere til kristendommen eller om det var for å gjøre livet lettere for dem vet vi ikke. Sebak omtaler Julius Hess som «sekulærjøde».[2] Vi vet at i hvert fall i ett tilfelle gjorde det ikke bare livet enklere, det redda livet til Dagmar Frederikke Hess. Som døpt og konfirmert i Den norske kirke, og uten noen forbindelser til den jødiske menigheten, klarte hun å gå under radaren under andre verdenskrig. Hennes mann Emil Salomon ble internert høsten 1942, men ble ikke deportert fordi han var gift med en norsk ikke-jøde. For nazistene var det det genetiske opphavet – rasen – som var viktig, men da de fylte ut spørreskjemaer svarte de nei på spørsmålet om hun hadde noen «jødiske innslag» i slekta. Dette kunne lett blitt avslørt. Mange visste at Julius Hess var jøde, selv om han ikke var praktiserende, og hadde noen sjekka eldre folketellinger ville alt ha blitt avslørt. Faktisk sto det i 1910-tellinga av Brunette Hess var «mosaisk».[3] Hadde det kommet fram ville Dagmar, Emil og deres datter Ester ha blitt deportert og høyst sannsynlig drept. Den eldste dattera, Elsa, var gift med en ikke-jøde og kunne dermed blitt spart uansett. Da de to døtrene i 1942 fylte ut sine spørreskjemaer skrev begge klokelig at moras foreldre var «ariske». Dette er et helt spesielt tilfelle, for andre som forsøkte å skjule sitt jødiske opphav ble avslørt av angivere eller når myndighetene ettergikk opplysningene.

I folketellingene for 1885 og 1891 finner vi familien på adressa Torvalmenningen 16. Forretningen, Julius Hess & Co, holdt til i Sparebankgaten 4.

Da Julius Hess døde i 1895 tok enka over litografanstalten. Hun drev den fram til 1915, da svigersønnen Emil Salomon, som var utdanna litograf, tok over. Firmaet ble avvikla i 1923, året da Brunette Hess døde.

Referanser

  1. Julius Hess i Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1853-1874 fra Digitalarkivet.
  2. Sebak 2008: 19.
  3. Brünette Hessen i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.

Kilder


  Julius Hess er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.