Justervesenet
Justervesenet er en statlig etat med ansvar for nasjonale normaler for målenheter og kontroll av måleredskaper. De har sin hovedvirksomhet i Fetveien 99 på Kjeller, med rundt 100 ansatte.
Navnet Justervesenet kommer fra justering i betydningen måleteknisk kontroll.
Lang historie
Justervesenet ble formelt etablert i 1875, men har sine røtter tilbake til Magnus Lagabøtes landslov av 1276. Her ble det fastlagt at samme vekt, lengdemål og målekar skulle benyttes over hele landet. Den som jukset med målet, skulle straffes. Dette er noe vi i dag anser som selvsagt, men behovet for å påse at målingene er korrekte er fortsatt til stede i fullt monn.
Mye av grunnlaget for en mer moderne form for kontroll av måleutstyr ble lagt mens Norge var i union med Danmark. Systemet er beskrevet i forordninger som vitenskapsmannen Ole Rømer utarbeidet og som Kristian V gjorde gjeldende for Danmark-Norge ved en forordning av 1683.
Norge fikk sin egen lov om mål og vekt i 1824, utarbeidet av professor Christopher Hansteen. 6. juli 1832 kom Reglement for Justervæsenet, knyttet til loven. Her ble det beskrevet en norsk infrastruktur for måleteknisk kontroll. Den besto av en overordnet «Opsynskomission» og et justerkontor i Christiania. Dette framstilte og solgte måleredskaper og lodd samt utførte kalibrering av normaler. Dessuten var det lokale utsalg av måleredskaper i flere byer. Politiet hadde ansvar for å håndheve loven. Justervesenet selv betrakter 1832 som tidspunktet for sin etablering.
Internasjonal tilpasning
Ved en høytidelig seremoni i Paris i 1889 fikk Norge og en rekke andre land overlevert to grunnleggende enheter: Meterkonstanten og kilokonstanten. De to konstantene ble inntil nylig oppbevart i Norges Banks hvelv – de ble bevoktet på lik linje med kronjuvelene.
Meterkonstanten er i dag ikke lenger i aktiv bruk – nøyaktig lengdemåling gjøres nå med ulike laserinstrumenter.
De internasjonale, metriske måleenhetene ble introdusert i lov av 1875. Loven oppgir blant annet omregningsfaktorer for de tallrike gamle måleenhetene (skjepper, fot, alen, pund…) til de nye enhetene, som gjorde livet enklere for både forbrukere og profesjonelle. Norge signerte Meterkonvensjonen i 1875.
På generalkonferansen for mål og vekt som ble avholdt i Versailles i november 2018 ble de foreslåtte endringene i SI-systemet vedtatt. I korthet går dette ut på at alle grunnenhetene i SI nå blir koblet mot naturkonstanter, kilogrammet inkludert. Det er med andre ord funnet fullgode metoder for å erstatte loddet i Paris. Endringene trer i kraft på verdens metrologidag 20. mai 2019. Den norske kilogramprototypen vil imidlertid kunne brukes som referanse. Forskjellen er at vi nå kan hente sporbarhet ikke bare i Paris, men hos institutter som kan gjennomføre en slik realisering. Det mest omtalte eksperimentet er den såkalte Kibble-vekten, som måler elektromagnetisk kraft mot tyngdekraftens påvirkning på et objekt. Man får da en lesbar spenning som kan brukes til å definere objektets masse.
Spesialkonstruert bygning
Justervesenets hovedkvarter flyttet fra Nordahl Bruns gate 20 Oslo sentrum, bygget i 1889 for formålet, til sitt nye bygg på Kjeller i 1997, spesialkonstruert for de krevende målingene som utføres i Nasjonalt laboratorium. Huset er designet for nøyaktig måleteknikk og er blant de mest avanserte bygninger i hele Europa. Det har en spesiell arkitektur, tegnet av sivilarkitekt Kristin Jarmund, med Statsbygg som byggherre. Bygget har mottatt Houens diplom for 2000 i tillegg til Skedsmo kommunes pris for god arkitektur.
Justervesenets bygning har mer enn 30 individuelle laboratorier som er spesielt konstruert og utrustet for de nøyaktigste målinger innen sine områder. Nasjonalt måleteknisk laboratorium realiserer og vedlikeholder de nasjonale normalene for enheter i SI-systemet. Den nasjonale normalen for grunnenheten kilogram oppbevares hos Justervesenet og blir regelmessig sammenliknet med det internasjonale kilogrammet (prototypen), som oppbevares i det internasjonale instituttet Det internasjonale byrå for mål og vekt i Paris.
Norge ved Justervesenet er også med på å vedlikeholde og sikre nøyaktigheten av verdens legale tid, universaltiden UTC, med flere atomur.
Bredt fagfelt
Justervesenet utfører tjenester innenfor et vidt fagfelt – her er noen eksempler:
- Kalibrering innenfor områdene lengde, vekt, volum, temperatur, tid og annet.
- Typeprøving
- Typegodkjenning
- Lovregulerte oppgaver
- Regelverkutvikling
Videre arbeider man med utredninger, samfunnsøkonomiske analyser og måleteknisk bistand, foruten forskning og utvikling. Justervesenet er også teknisk kontrollorgan innen en rekke områder.
Statlig tilknytning
Justervesenet er en etat som sorterer under Nærings- og fiskeridepartementet, og representerer Norge i internasjonale traktater som Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology - OIML. I tillegg til Hovedvirksomheten på Kjeller finnes fem distriktskontorer: Kjeller, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvert av disse har ansvar for måleteknisk kontroll i sitt distrikt.
Justervesenets ansvar og plikter er definert i lov om målenheter, måling og normaltid av 26. januar 2007.
Kilder
- Justervesenets hjemmeside.
- Om SI-systemet på Justervesenets hjemmeside.
- Justervesenet på Wikipedia på bokmål og riksmål.
Koordinater: 59.97526° N 11.03645° Ø
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |