Karl Eugen Johansen (1894–1952)

Karl Eugen Johansen (Også skrevet Johannessen) (født 21. mai 1894, død 9. januar 1952) var trikkefører, senere kioskinnehaver i Oslo.

Karl Eugen Johansen. Ukjent fotograf, ukjent dato.

Barndom og oppvekst

Eugen ble født som den yngste av de to barna til Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856) og Kristian Olaus Johansen (f. 1867). Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Eugens storebror het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i Sandakerveien 20c. Han ble døpt i Sagene kirke. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.[1]

Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant. Da han var fem år gammel flytta familien til Ås. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo. Det sto ikke godt til med økonomien, og de mottok fattigstøtte mens de bodde der.

Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter krakket i 1900 ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen, sånn som hos familien johansenm var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte likevel få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902. Han hadde glassøye allerede som ung, og det kan hende sykehusinnleggelsen hadde noe med det å gjøre.[2]

I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.[3]

Da Eugen var 12 år gammel ble både han og Johan Bernhard tatt for å tigge. Guttene gikk på Vahlsgadens skole og bodde i gråbeingården Lakkegata 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.[4] Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til Vestre elvebakke 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

Foreldrene ble skilt omkring 1914. Forhistoria til dette er ikke kjent, men Kristian Olaus hadde på 1910-tallet begynt å drikke.[5]

Voksenliv

 
Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.

Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.[6]

I 1918 ble tjenestejenta Gustava Emilie Hansen gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.[7] Eugen selv satt i fengsel da Anne ble født, og det kan hende at det var på eget initiativ at mora hans tok barnebarnet til seg. Året etter ble Gustava Emilie gravid igjen. Denne gangen ble det farsskapssak som resulterte i at Eugen ble strøket som far i kirkeboka.[8]

Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta Anna Marie Svedberg Johansen gravid med Eugens barn. Da dattera Edith Marie ble født i 1921 var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.

Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje Berggata 2 på Hammersborg. I 1925 fikk de også dattera Gerd Aslaug Johansen (f. 1925). Tre måneder etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på H. T. Heftyes barnehjem, før hele familien i 1925 flytta til Thurmannsgate 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.

En gang før 1938 gifta Eugen seg på nytt, denne gangen med Birgitte Johannesen "Big" (f. 1897 på Geilo).[9]

Fra 1946 drev han tobakksforretning i pilestredet.[10]

Referanser

  1. Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33
  2. Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)
  3. Johan Pedersen. Murarbeidernes forening, Oslo. 1967.
  4. Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. | Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)
  5. Botsfengset, karakter og fangebok, riksarkivet. Johan Bernhard Johansen
  6. Muntlig opplysning fra barnebarn Thorvald Fredrik Munch-Møller
  7. Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925
  8. Rikshospitalet prestekontor, Fødselsregistre, nr. 4: 1919
  9. Kommunal folketelling for Oslo, 1938.
  10. Kommunal folketelling for Oslo, 1946.

Kilder