Katarinahjemmet (Oslo)

Sta. Katarinahjemmet er et kloster for dominikanerinner som ligger i Gjørstads gate 5–7–9–11 i Bydel Frogner i Oslo kommune og ble etablert i 1928. Kloster driver også et studiehjem for kvinner og pensjonat for publikum, samt utleie av møtelokaler.

De første bygningene hvor Sta. Katarinahjemmet ble etablert.

Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (1937).

Klosteret

Klosteret har navn etter både den dominikanske mystikeren Katarina av Siena og Katarina av Sverige, den hellige Birgittas datter.

Bakgrunn

Klosteret kom som en følge av etableringen av St. Dominikus kloster på en løkkeeiendom i nærhet i 1921. Det var behov for et større miljø rundt de dominikanske patrenes virksomhet i å holde gudstjenester og preke, foredrag og forberede utgivelse av katolske bøker på norsk. Selv om de hadde fått god hjelp av St. Josephsøstrene den første tiden, var det ønskelig med assistanse fra samme orden.

I tillegg hadde det lenge vært et ønske fra norsk katolsk hold å opprette en katolsk institusjon for unge jenter, uavhengig av tro, som enten var hjemløse, eller som oppholdt seg i hovedstaden på grunn av utdannelse eller arbeid, og det var til og med satt av noe penger til dette formålet. Håpet var at slik virksomhet skulle fjerne mange av fordommene som hersket mot den katolske kirke. Det var også behov for å ha et katolsk miljø hvor de norske konvertittene lettere kunne komme i kontakt med søstrene og sine nye trosfeller. Sykepleie synes ikke å være enn målsetting med etableringen, da dette ble ivaretatt av både St. Joseph- og St. Elisabethsøstrene i hovedstaden.

Etableringen

Selv om biskop Johannes Olav Smit var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.

Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i Belgia. Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.

De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer. Det ble et eget bånd mellom de første langtidsboende pensjonærene og de franske søstrene som fikk praktisk hjelp og råd fra sine norske beboere. Denne «familieånden» som oppsto mellom alle beboerne ble etter hvert særtrekk for Katarinahjemmet.

Utvidelse i 1930-årene

Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble oppført 1935–1937, arkitekt Harald Sund. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da andre verdenskrig kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.

I dag

Gjørstads gate med klosterbygningene til høyre.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Kommuniteten består nå (2019) av 12 søstre, hvor av elleve er bosatt i Oslo og en i Frankrike. Opprinnelige var beborerne franske, men eter hvert ble det en overvekt av norske søstre, før sammensetningen ar blit internasjonal, hvor det i dag er et fellesskap med fem søstre fra Norge og ellers fra Polen, Vietnam, Filippinene og India.

Bygningene

Nr. 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester Christian August Grosch (1815–1885), bror av Christian Heinrich Grosch og far til Henrik August Grosch. Grosch bodde her i mange år med sin familie. Henrik Ibsen leide andre etasje og bodde her i 1861–1862 med sin hustru Suzannah og dere sønn Sigurd etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.

Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag Rosahjemmet og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen var den eldste av løkkebygningene og ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra Byantikvaren, og rommer i dag møtelokalet.

Nr. 9 er bygget i to omganger, en klosterdel fra 1930, om- og påbygget i 1963 og nr. 11 fra 1976 som rommer gjestehuset (pensjonatet) og studenthjemmet. På samme tid ble også den gamle hovedbygningen revet.

Bygningene er kommunal listeførte som verveverdige.

Kilder

• Sr. Else-Britt Nilsen: Et kloster blir norsk: Katarinahjemmet, Katarinahjemmets nettsider
• Katarinahjemmet (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no