Kraby er en matrikkelgard (gnr. 173) og ei grend i Østre Toten kommune i Oppland. Stedet ligger ca. 2 kilometer øst for Lena, på begge sider av Totenvegen. Grenda har navn etter de to Krabygardene (bnr. 1 og 6), som begge har adresse til Krabyskogvegen. Som grendenavn favner imidlertid Kraby noe videre enn det gamle gardsvaldet til Krabygardene.

Kraby
Kraby Røisli.jpg
Hovedbygningen og dammen på Østre Kraby.
Foto: Sigurd Røisli (1920-åra).
Alt. navn: Krabye
Først nevnt: 1517
Sted: Kraby
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 173

Navnet

I Norske Gaardnavne tolkes navnet som en sammensetning av mannsnavnet Kraki og by (gard). Om Kraki heter det at navnet «brugtes meget alm. i Norge i den senere MA., men synes at være uddød allerede i 16de Aarh.»

Bruk

  • Vestre Kraby (bnr. 1 m.fl.)
  • Krabysanda (bnr. 3 m.fl.)
  • Østre Kraby (bnr. 6)
  • Gudbrandsbakken (bnr. 7)
  • Nystulykkja (bnr. 13)
  • Gunnerød (bnr. 30)
  • Trettrota (bnr. 36)
  • Petersborg (bnr. 39)

Grenda

 
Kraby stasjon i 2007.
Foto: Mahlum

Kraby ble et lite knutepunkt med åpninga av Skreiabanen i 1902, og det var nok da grendenavnet Kraby kom i bruk. Foruten jernbanestasjon fikk stedet eget postkontor (2855 KRABY), som holdt til i stasjonsbygningen. Like etter at jernbanen åpna, flytta også Østre Toten middelskole til Kraby. I tillegg kom det en del handelsvirksomhet i området, og i 1916 åpna det store festlokalet Festiviteten, til daglig bare kalt Teten.

Kraby fikk med åra en del spredt boligbebyggelse, i tillegg til noen mindre byggefelt, som Krabyenga ved Teten. Sør for Krabygardene, på Krabyskauen (Krabyskogen), anla Østre Toten kommune på 1980-tallet et næringsområde. Kraby hadde også eget idrettslag, som holdt til på Kraby idrettsplass.

Stasjonsbygningen på Kraby ble tegna av arkitekt Paul Armin Due. Den var betjent fra starten, men ble fra 1964 uten betjening. Dette hang sammen med nedlegginga av persontrafikken på Skreiabanen. I 1975 ble stasjonen helt nedlagt, samtidig med postkontoret. Etter en periode med forfall ble stasjonsbygningen restaurert, og i 2002 fikk den Fortidsminneforeningens vernepris.

Kilder og litteratur