Kriminalasylet (Trondheim)
Kriminalasylet i Trondheim ligger i Kongens gate 95, med fasade mot Erling Skakkes gate på Kalvskinnet. Bygningen ble fullført i årene 1831 til 1833 etter tegninger av arkitekt Peter Riis Høegh (1806–1852).
.jpeg)
Bygningen
Bygningen er en treetasjes murbygning i empirestil med halvvalmtak tekket med rød takstein og veggene er i pusset, hvitkalken mur. Bygningen har et totalt areal på 1103 m². Den ble oppført som en asylbygningen etter datidens prinsipper om overvåkning av fangene, et panoptisk prinsipp med et ovalt sentralrom midt i bygningen som har vegger til de relativt store rommene i hvert av bygningens hjørner. Disse hjørnerommene var slavenes sove-, oppholds- og arbeidsrom og de kunne observeres fra sentralrommet ved hjelp av kikkehull i veggene.
Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.
Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre observasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var det tegnet en luke mot et lite, påhengt rom på utsiden som var privet for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.
Inngangspartiet har bastante, kvaderimiterte omramninger av dørene, og denne går til underkant av vindusrekken i andre etasje, hvor vinduene er rundbuet i overkant, og tydelig lavere enn i første etasje. Disse er dessuten også markert med overstykker som er noe bredere enn vinduene.
Slaveri til 1877
Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt slaveri. Bygningen erstattet en eldre bygning ved Skansevakten som ble revet og også den nye bygningen var en del av dette militæranlegget. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av tukthuset, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.
Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble særlig leiet ut til arbeid i byen.
Slaveriet ble lagt ned i 1877, og bygningen ble deretter brukt av byens tukthus til først kvinneandelen, deretter mannsavdeling B.
Kriminalasyl 1895–1961
Slaveriet og Trondhjem Tukthus avd. B ble i henhold til Stortingets beslutning av 21. og 24. juli 1895 innredet som et midlertidig Kriminalasyl i bygningens første etasje. Mellom 1898 — 1900 ble også bygningens andre etasje tatt i bruk slik at institusjonen kunne ta imot omkring 50 pasienter. Ved opprettelsen av Kriminalasylet i 1895 hadde den gamle Slaveribygningen stått tom i noen år etter at Kvinneavdelingen ved Trondhjem Tukthus ble nedlagt i 1881 og fangene overført til Christianis Tukthus, senere Landsfengslet for kvinner. Kriminalasylet skulle i utgangspunktet bare ta imot mannlige straffanger som var erklært sinnssyke. Kravet var at det i hvert enkelt innleggelsestilfelle skulle foreligge samtykke til plassering fra Justisdepartementet. Den daglige driften av Kriminalasylet ble forestått av en lege med tittel av direktør - de første årene Waldemar Bødtker (1895–1901), og Hans Evensen (1901-1915). Direktøren var ansvarlig kun for forpleining og behandling. Dette gjorde Kriminalasylet til den eneste helseinstitusjonen i Norge som har vært underlagt justismyndighetene
30. april 1898 vedtok Stortinget videre en egen lov for Kriminalasylet. Den tilsidesatte enkelte deler av sinnssykeloven. Den viktigste årsaken bak særloven var asylsuvereniteten, som ifølge sinnssykeloven lå hos bestyreren og Kontrollkommisjonen, men Kriminalasylets direktør og justisdepartementet mente for Kriminalasylets vedkommende burde tillegges departementet. Her heter det at asylet skal motta:
a) mandlige strafarbeidsfanger, som er erklærte sindssyke
b) andre mandlige sindssyke, som har forøvet forbryderske handlinger, og som er saa moralsk udartede eller saa samfundsfarlige, at de ikke ansees egnet til behandling i almindelig sindssygeasyl.
I geistlig sammenheng ble den nye institusjonen innlemmet i fengselsmenigheten som ble betjent av presten i Hospitalskirken. Han skulle i regelen holde andakt eller gudstjeneste hver Søn- og helligdag. Den praktiske driften av Kriminalasylet ble ledet av en Overvokter som var legen/direktørens nærmeste underordnede. Arbeidet med de syke ble utført av voktere som var pålagt å pleie, hjelpe og føre tilsyn med de innsatte i overenstemmelse med en instrukser som ble gitt av lege og Overvokter.
Da Reitgjerdet asyl åpnet i 1923 ble direktøren her også direktør for Kriminalasylet.
Fra 1961 overtok Reitgjerdet også pasientene fra Kriminalasylet som da ble lagt ned og denne pasientgruppen ble da overført til helsevesenet.
Fengsel 1961–1971
Etter overføringen av pasientene til Reitgjerdet, ble bygningen brukt som avlastningsfengsel for Trondheim kretsfengsel avd. D. for korttidsdømte.
Fra 1990-tallet ble det tatt i bruk av politiet som kontorplass, med lagring av museumsgjenstander i andre etasje.
Museum
Utdypende artikkel: Justismuseet
Justismuseet ble etablert i bygningen i 2001 under navnet Norsk rettsmuseum som det nasjonale museet for justissektoren. Museets utstillingene viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag og har til oppgave å ivareta gjenstander og dokumentasjon av virksomheten i justissektoren. Viktige bevaringsområder innenfor denne sektoren er domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.
Det fikk dagens navn i 2016.
For å ivareta oppgaven som museum for hele landet, skjer 1/3 av formidlingen på Kalvskinnet, 1/3 i form av landsdekkende vandreutstillinger og 1/3 på internett.
Fredet
Bygningen og utomhusområdet ble 18. november 2014 fredet i henhold til Kulturminneloven.
Litteratur og kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan S. Helberg: Bygningens historie, Justismuseets nettsider
- Thomassen, Øyvind: Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kriminalasylet (Trondheim) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Brekke Rabben, Magne og Thomassen, Øyvind: Humanitet, kontroll og tvang ved Kriminalasylet 1895–1915, Historisk tidsskrift. no. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Dahl, Hilde: Penal welfarism og norsk sikkerhetspsykiatri, 1895-1940, utg. 2019