Langelandskøyen under Langeland øvre

Langelandskøyen var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune og var i bruk en kort tid. Plassen er nevnt første gang i 1820 og tilhørte Langeland øvre (Sorenskrivergarden) gnr. 51/2.

Langelandskøyen
Langelandskøyen (Torespl.) på kart fra 1918. Langelandsplassen Opset ligger rett nordenfor. Skibakken i vest er Langelandsbakken. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn:	Toresplassen, Toresheimen
Først nevnt:	1820
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	51
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Nedlagt husmannsplass

Ole Hansen (1791 – 1835) fra Kurud og Anne Mortensdatter Liukoinen (1801 – 1866) fra Skasenden i Grue bodde på Alfsplassen før de kom til Langelandskøyen. Der fikk de dattera Berthe i 1820. Hun døde samme år, og året etter fikk de ei ny jente med nesten samme navn, Berthe Maria. Familien flyttet til Rålibakken der Ole arbeidet som tjærebrenner. Han omkom i april 1835 "Ved at falde i en tjæregrav".

Etter dem var Mette Marie Hansdatter Lieberg på Langelandskøyen. Hun døde her som enke i 1833 vel 77 år gammel. Datteren Marthe Maria ble boende på plassen etter morens død. Hun fikk sønnen Lauritz som døde et halvt år gammel i 1848. Barnets far var ungkar Ole Olsen fra Christiania.

Senere kom Erik Thorsen født 1792 på Grasmo i Eidskog og Ragne Hansdatter født 1798 fra Kurud til Langelandskøyen. Før de kom hit, hadde de vært husfolk på Speismarkmyra. De hadde datteren Berthe som flyttet til Christiania i 1856, og sønnene Erik og Hans som begge var født på Speismarkmyra, Erik i 1829 og Hans i 1832. Sønnen Ole ble født her på Langelandskøyen i 1835 og vervet seg til Fredrikshald i 1854. Erik Thorsen døde på Langelandskøyen som fattig husmann 60 år gammel i 1855.

Ved folketellinga i 1865 er sønnen Erik Eriksen huseier og leier jord og bor sammen med sin mor på Langelandskøyen.  De har dette året ei ku, hadde sådd ½ skjeppe bygg, 2 skjepper havre og satt 2 tønner poteter.

Erik giftet seg i 1870 med Karen Mathisdatter født 1823 fra Enger under Gjøsegården. Eriks mor Ragnhild (Ragne) døde som fattiglem på Langeland øvre i 1875, og ved folketellingen senere samme år er Hanna Hansdatter født 1869 her som pleiebarn. Karen og Erik kunne nå fø 2 kyr og 1 svin, så 2 skjepper bygg, ½ tønne havre, 2 skålpund gressfrø og sette 2 tønner poteter.

Ved folketellingen i 1891 brukte både Karen og Erik etternavnet Thoresen noe som var i tråd med den nye navneskikken på den tiden; først tok sønnen samme etternavn som faren og deretter ved giftemål fikk også kona dette etternavnet.

Erik døde i 1895 på Langeland, og ved folketellinga 1900 bor Karen Thoresen og stedatteren Hanna Hansdatter fortsatt på Langelandskøyen. Hanna har sønnen Karl Emil født i 1892. Karen døde i 1910 som fattigunderstøttet husmannsenke 87 år gammel og var trolig den siste beboeren her på plassen.

Det er grunn til å tro at Langelandskøyen er identisk med nedlagte Toresplassen, som er avmerket på militært kart fra 1918. Toresplassen lå rett sør-øst for den tidligere skibakken med navn Langelandsbakken. Plassen er mer kjent som Toresheimen, og navnet lever videre som navn på en vei og et borettslag i denne delen av Skriverskogen.

Langelandskøyen er ikke omtalt i Vinger bygdebok. De angitte koordinatene er usikre.

Kilder og litteratur

• Arbeidsdokumentet "Langelandskøyen" av Finn Sollien, Kongsvinger
• Erik Eriksen, Langeland øvre i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Erik Eriksen, Langeland i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Erik Thoresen, Langeland øvre i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Karen Thoresen, Langeland under Langeland øvre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Videre lesing om Langeland øvre (Skrivergarden), se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 375. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kartverket: Norgeskart