Lars Houth
Lars Johannes Olai Houth (født 22. november 1888 i Borgund, død 23. februar 1963 i Vardal) var gardbruker.
Han var sønn av lærer Jens Houth (1866–1954) og Marie Johannesdatter f. Nedregaard (1857–1939). Han kom som ung til Vardal kommune da faren ble ansatt som lærer ved Grande skole i 1899. Konfirmert ble han i Vardal.
Lars Houth hadde ingeniørutdannelse fra Horten tekniske skole i 1912. Året etter gjennomførte han verneplikten i Artilleriregiment 2. Han gifta seg i desember 1919 i Vardal kirke med Hilda Løken (1892–1980) fra Hage i Vardal (gnr. 12). Året etter står de som bosatt på Stabekk, men sønnen som ble født samme år, døpte de i Vardal kirke.
I 1926 kjøpte Houth plassen Petrud i Vardal (gnr. 18/2, også kalt Petterud). Den ble slått sammen med plassene Lønstad, Sutterud og Lysaker og dannet garden Lysaker. Etter femten år var Lysaker opparbeidet til 112 mål dyrka mark, 20 mål beite og 180 mål skog—med moderne hus.
Deres sønn Ove Houth fikk gode karakterer på skolen, men ble nazist og døde som frontkjemper i 1942. De fikk også sønnen Jens i 1922 og datteren Astrid i 1927. Jens arvet Hage og Astrid arvet Lysaker, begge i 1959.
Selv meldte Lars Houth seg inn i Nasjonal Samling 22. november 1940 grunnet «sympati for N.S. program». Da sønnen Ove ikke ble dimittert fra Den Norske Legion i tide til høstsemesterstart 1942, som angivelig avtalt, fortalte Houth at «sympatien opphørte». Han skal ha skrevet brev direkte til Vidkun Quisling og «gjorde ham personlig ansvarlig for at min sønn ikke kom hjem i rett tid». Brevet inneholdt dessuten hele familiens utmelding fra NS, et budskap Houth skal ha gjentatt i seinere brev. I ettertid påsto han at trusler om inndragning av rasjoneringskort og annet gjorde at han likevel fortsatte å betale medlemskontingenten.[1] Samtidig anså han seg «ikke straffskyldig for medlemskapet i N.S., idet han mener han gikk ut av partiet såpass tidlig efter å være blitt klar over humbugen».[2]
I 1941 sto Lars Houth nevnt i NS-pressen som medstifter av NS ingeniør- og teknikergruppe i NS Faggruppeorganisasjon, og i 1942 fikk han det kommunale vervet å sitte i Vardal fattigstyre.
Houth ble dømt kun for medlemskapet i NS, sonet ikke i fengsel og fikk saken avgjort med forelegg i juli 1946. Straffen ble en bot på 2500 kroner og 10 års rettighetstap (punkt 1 og 2, stemmerett og vernerett). Etter at han vedtok det, ga statsadvokaten ordre om et nytt forelegg hvor boten var 4000 kroner og tap av stilling som underoffiser, selv om Houth konsekvent hevdet han ikke hadde hatt en slik stilling.[3] Innen oktober 1947 var 4000 kroner betalt.[4]
Lars Houth ble 74 år gammel og er gravlagt på Vardal kirkegård.
Kilder
- Lars J. Hauth i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Lars Haut i folketelling 1910 for Volda herred fra Digitalarkivet
- Lars Johannes Olai i Ministerialbok for Borgund prestegjeld, Borgund sokn 1880-1920 fra Digitalarkivet (dåp)
- Lars Johannes Olai Houth i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921 fra Digitalarkivet (bryllup)
- Lars Johannes Olai Houth i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921 fra Digitalarkivet (sønns dåp)
- Lars Houth i Adressebok for Vardal 1942 fra Digitalarkivet
- Lars Houth i Historisk befolkningsregister.
- Horten tekniske skole, 1855-1930, skolens historie og de biografiske opplysninger over bestyrelsesmedlemmer, lærere og elever (1930), s. 59
- Lauvdal, T. (1941). Vardal bygdebok, bind 1, s. 80
- «Ingeniører og teknikere går nu for alvor inn for det byggende arbeide i pakt med den nye tid», Fritt Folk 3. april 1941
- «Nytt fattigstyre i Vardal», Velgeren 23. mars 1942
- Matrikkelutkastet av 1950
- Dødsannonse, Oppland Arbeiderblad 25. februar 1963
- Granum, Svein Knut (1999). Norske gardsbruk: Oppland fylke. 9: Gjøvik, Biri, Snertingdal, Vardal, Lillehammer
- Vestoppland politikammer, Forelegg, fnr. 969 – Lars Johannes Olai Houth. Landssvikarkivet, Riksarkivet