Leksikon:Anfare

Anfare eller fare an, verb (tysk anfahren).

I. Komme seg til og fra arbeidsplassen i en gruve. Anfaring i sjakter skjedde i eldre tid ved hjelp av stiger (farter). På 1800-tallet ble det tatt i bruk enkle elevatorer (se fahrkunst).

II. Møte fram til arbeidet i gruven, motsatt fyre, verb

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.