Finn, den gamle betegnelsen på same (s.d.). Finn i Nord-Norge var fra gammel tid inndelt i grupper etter bosted og kulturforhold, således bufinn, markefinn, bygdefinn, sjøfinn, fjellfinn og østenhavsfinn (s.d.). Betegnelsen lapp synes å komme inn i forbindelse med de svenske fjellsamene, i litteraturen ofte kalt østlapper, som gjerne kom på årlige vandringer til høyfjellet og kysten i Troms og Nordland. Lapp er også brukt om bygde- og markefinner, som ofte var av svensk opphav. Finn brukes i Nord-Norge ikke om folk fra Finland; disse kalles finnlendere eller kvener (s.d.). H.D.B.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
