Nordlandsgjelden (nordfargjelden), det er Bergens samlede utestående fordringer i Nord-Norge, skapt av kredittbehovet nordpå og utrederforholdet (se utredning). Nordlandsgjelden var av Bergens-kjøpmennene regnet som et stort aktivum, ble solgt videre sammen med handelsforretningene, og ble vanligvis regnet som mer verdifull enn bygninger og inventar, fordi den skaffet kjøpmannen en helt fast kundekrets. Nordnorske skifter fra 1700-tallet viser at svært mange bo var insolvente. Myndighetene regnet derfor Nordlandsgjelden som trykkende og usunn, og ved forordn. 7. aug. 1697 ble det forsøkt full sanering av Nordlandsgjelden, men på grunn av motstand fra Bergens side måtte dette oppgis. Et nytt gjeldsoppgjør 1813 ved frigivelsen av handelen på Nordland førte heller ikke fram, og Nordlandsgjelden holdt seg like til Nordlands-handelen i sin gamle form ble avviklet
henimot 1900. H.D.B.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
