Pinse, opprinnelig en jødisk årsfest sju uker etter påske (s.d.), i den kristne tradisjon er pinse knyttet til åpenbaringen av Den hellige ånd for apostlene. Navnet (gresk pentekoste) betyr den 50. dag etter
påske. Pinse inntreffer mellom 10/5 og 13/6. I tiden etter reformasjonen opererte man med 3 festdager i pinse, men 3. pinsedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.
I folketradisjon fra Sør-Norge er bålbrenning pinseaften mye omtalt («vokeeld») i forbindelse med ungdomssammenkomster. Svært vanlig var det værmerke at kald pinsedag ga varm sommer og omvendt. A.B.A.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
