Rav, m. (kveiterav), finnene og den feite randa (ca. en håndsbredd) av kveitekjøttet langsmed finnene, avskåret og vindtørket. Rav ble allerede på 1500-tallet produsert i store mengder. I 1600-årene nevnes også rav som var saltet i tønner; ellers regnes rav vanligvis i stykker eller etter vekt. Ravhoder er tørkede kveitehoder, mens hvalrav er spermasett fra hjernen på visse hvalsorter. Jf. rekling, skårkveite, hus. H.D.B.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
