Rekling, m. Når ravet (s.d.) er tatt vekk fra kveita, kalles resten av fisken for flak, og dette skjæres til rekling eller skårkveite (s.d.). Reklingen er den delen av fisken som sitter nærmest opp til ravet; den er magrere enn rav, men feitere enn skårkveite. Rekling skjæres i lange, smale strimler og vindtørkes. Vinter-rekling som frøs under tørking, var regnet som den fineste. Rekling var alt fra 1500-tallet en viktig salgsvare. Rekling har også vært framstilt av brugde, håkjerring, steinbit og laks. Jf. hus. H.D.B.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
