Leksikon:Stevnefall
Stevnefall (norrønt stefnufall n.), det å oversitte lovlig stevning for retten. Stevnefall kalles også boten for uteblivelse etter rett stevning. Stevnemark er et annet navn på denne boten, som ifølge C.4. no. lov (I, 9) skulle være på 1 mark sølv til kongen og kost og tæring til den fornærmede part.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |