Utredning. Forholdet mellom utreder og fisker i Nord-Norge utviklet seg ved hevd og lovgivning til et fast system, lovmessig regulert første gang ved forordn. 1572, som bestemte at borgerne ikke skulle handle med andre borgeres skyldmenn. Denne bestemmelsen tok direkte sikte på utrederne, men bandt i praksis fiskerne like meget. Et fullt utformet utredersystem finnes i forordning av 12. sept. 1753: fiskeren kan i prinsippet handle hvor han vil, men er han skyldig noe til en utreder, må han bare handle med denne. Slik gjeld skulle bare skrive seg fra fiskeredskap og andre nødvendige varer, men fikk ikke fiskeren fortsatt utrustning når han avbetalte på gjelden, var han fri til å handle med andre utredere. Denne bestemmelsen ble opphevet ved lov 20. okt. 1813, da nordlandshandelen (s.d.) ble frigitt. Systemet ble fortsatt praktisert, fordi gjelden i seg selv gjerne var sterk nok til å binde skyldneren til sin utreder (se nordlandsgjelden). (A. Coldevin: Næringsliv og priser i Nordland 1700–1880.) H.D.B.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
