Lenaelva

Lenaelva er hovedelva i Østre Toten kommune. Den renner fra Totenåsen til Mjøsa, gjennom bygda Kolbu og tettstedene Lena og Skreia. Elva har gitt grunnlag for industrivirksomheter som Håjen bruk, Landheim veveri, Kværnum bruk og Gjerstad brænderi.

Håjenbrua ved Lena.
Foto: Ole-Anders Beck (2017).
Lenaelva ved det tidligere Landheim veveri.
Foto: Øyvind Holmstad (2013).

Det opprinnelige navnet var Leina, og viser til at elva renner nedover ei li/skråning (lein), den samme lia som er utgangspunktet for grendenavnet Lensbygda. Kommunesenteret Lena har i sin tur fått navnet sitt fra elva, ved at NSB i 1902 ga stasjonen på Skreiabanen navnet Lena.

Det er en del fisk i elva, spesielt harr, elveørret og storørret (gytevandrende mjøsørret). Lenaelvens fiskerforening legger til rette for fisking, blant annet ved å rydde vekk trær og kvist som hindrer fisken i å komme fram.

En vurdering av vannkvaliteten i Lenaelva fra 1993, slo fast at Lenaelva var den nest mest forurensede elva i fylket etter Hunnselva. I tillegg til at det var av stor verdi rent trivselsmessig å holde elva i økologisk balanse, ble flere interesser knyttet til vassdraget; vanning av jordbruksarealer, vann til beitedyr, renseanlegg, prosessvann, rekreasjon som fiske, bading og friluftsliv, samt at Lenaelva var tilførselselv til Mjøsa.

Sang om Lenaelva

 
Lenaelva renner ut i Mjøsa i Sundvika ved Skreia. Kartutsnitt fra 1819.

Je kjæm hau Lena-elva ifrå gamle da'r,
når fisken spratt og lekte seg slik fisken plar,
det er gode lyse minner
frå ei tid som svinner.

Je kjæm hau når møller'n hadde vatn
når grynnstein gikk og romle og sikta bære song.
Når møller'n var i hummør og fekk ein liten dram,
og fonograffen spelte ein liten elskovssang.

Je kjæm hau lordaskvæll'n når bælgjespellet let
når ungdommen kom ihopes for å ha litt ståk.
Vi var væint tæl lite,
dette var ein takk for slitet.

Om vår'n da satt orren i ei diger gran
og buldre og spelte.
Men ingen ville ta'n.
Den hørte tell i bygda og ville bære hygge
for æille der på sta'n.

Mein så kom æindre ti'er med pengeflom og fjas,
og æille ville te fram både rikdom og stas.
Men hygga den vart mindre, nabosamværa korte,
fordi bygdas gode pryd nå skorte.

(Anders Enge)

Kilder og litteratur