Lena

Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet.

Foto: Normanns Kunstforlag

Lenagata under Lenamarken 2009.

Foto: Svein Erik Strande

Tannlege Nils Skramstad annonserte i Gjøviks Blad 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.

Lena er et tettsted og administrasjonssenter i Østre Toten kommune. Stedet ligger omkring to mil sørøst for Gjøvik, og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på Skreiabanen, ei sidelinje til Gjøvikbanen. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, meieri og brenneri, men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.

Lena er også et betydelig skolested. Toten folkehøgskole, Valle landbruksskole, Lena ungdomsskole og Lena videregående skole ligger her. Sia 1932 har avisa Totens Blad hatt lokaler på Lena.

Navnet kommer av Lenaelva og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902.

Stasjons- og handelsby

Skreiabanen åpna i 1902, med stasjon på Lena. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter Lillo, vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var Valset (Narumsgården), Ranheim og Alfhaug. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.

Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene Valle (gnr. 184) og Valleøgarden (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.

Skole- og administrasjonssentrum

Skolene har hele tida vært en viktig del av Lena. Totens fylkesskole, den seinere folkehøgskolen, ble faktisk etablert før sjølve tettstedet, og i 1917 åpna småbrukerkolen Valle. På 1960- og 1970-tallet ble det i tillegg både folkeskole, ungdomsskole og videregående skole på Lena.

Sia 1920-tallet har Totens Sparebanks hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i Lenagata. Lenger ned i gata ligger Toten Kommunale Elektrisitetsverks tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har lensmannen i Østre Toten holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i Hauggata, men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med politistasjonen på Gjøvik.

Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.

Virksomheter på Lena

Den gamle Narumsgarden. Postkort fra Knut Borgs samling.

Alfhaug, øverst i Lenagata. Urmaker Nils Pedersen bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.
Lena vinmonopol, Silogata 2, etablert i 2005.
Nils Skramstad, tannlege på Lena ca. 1910-19.
Jørgen Sveen, urmaker på Lena ca. 1925-50.
Toten kornsilo, Silogata 34, bygd i 1937.
Waseniuskafeen, også kalt Gamperæva, lå i nærheten av Lenabrua. Var i drift i mellomkrigsåra.

Galleri

Tak og tårn på Lena. Den videregående skolen og siloen.
Foto: Trond Nygård (2013)
Silogata under Lenamarken 2009.
Foto: Svein Erik Strande
Samvirkelaget med stubben til den kjente furua.
Foto: Trond Nygård (2011)
Toten Kornsilo bygges (1937).
Foto: Lena Foto
Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.
Foto: Hans Petter Grøner
17. mai på Lena.
Foto: Sigurd Røisli (1935).