Lier bygdetun

Lier bygdetun er et lokalmuseum i Lier kommune. På tunet finner du pr. i dag Vivelstad gamle skole, Heg gjestgiveri, et landhandleri med bakerovn og skomakerverksted, stabburet fra Foss, Perseverkstedet og våningshuset fra vestre Egge og Kjona fra Sylling. Helgerudbygningen fra 1600-tallet er den eldste bygningen. Tunet har en stor frukthage og staudesamling med gamle sorter og en gårdsdam. Byggene huser også en storurmaker og et smykkeverksted.

Lier bygdetun under Eplefestivalen 16. september 2018.

Historikk

Etter at Lier historielag ble stiftet i 1970, ble det arbeidet målbevisst for å få etablert et bygdetun i Lier. Flere alternative tomter ble vurdert, bl.a. ved Høgdabakkene på Tranby, men valget falt til sist på Nedre Overn - et 140 mål stort og vakkert beliggende område ved Paradisbakkene. Eiendommen ble kjøpt i 1989 av historielaget fra Buskerud fylke, som eide denne som del av eiendommen til det psykiatriske sykehuset på Foss. Eiendommen ble deretter overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen Lier Bygdetun, som ble etablert i 1990 av Lier Historielag og Lier kommune.

Siden 1970-tallet har medlemmer av historielaget samlet gjenstander, bøker og fotografier fra Lier, og snart begynte også sikring og nedtaking av verneverdige bygninger som ellers ville blitt revet eller stått til forfall. I løpet av 20-30 år ble 15 hus merket, fotografert, tatt ned og lagt forskriftsmessig til lagring for gjenoppbygging på bygdetunet. Samtlige bygninger er gitt vederlagsfritt til bygdetunet. Også innsamling av gamle frukttresorter og stauder ble en del av det omfattende vernearbeidet som blir utført på dugnad.

En lastebil i originalfargene til Kr. Karlsens Bilruter A/S fyller drivstoff utenfor Landhandleriet på Lier bygdetun. Karlsens Bilruter ble etablert i Sylling i 1923 og endret navn til Lierbussen i 1976. Bilen er restaurert og eies av Lier Historielag. Lastebilen er en Chevrolet 1936.

Plantearven ved Lier bygdetun

Gamle fruktsorter er levende kulturminner. I dag dyrkes et fåtall moderne sorter, men mange av de gamle sortene med lang historier og spesielle egenskaper er bevart.

Lier er kjent som en god fruktbygd, og kommunen har epleblomster i sitt kommunevåpen. Derfor er Lier bygdetun et naturlig sted for en sortshistorisk frukthage. Samlingen består av 80 gamle sorter, mest epler, men også pærer, plommer og kirsebær. Ved bygdetunet finnes også en staudehage med historiske stauder og en samling historiske roser. Alle plantene er samlet inn i Lier og områdene omkring. Plantene er merket med sorts- og artsnavn, som sammen med form, farge, dufter og smaker kan vekke minner fra bestefars frukt-hage eller bestemors staudebed.

Gamle nytteplanter har verdifulle egenskaper som det er viktig å sikre for framtida. Plantearven er opprett for bevaring og aktiv bruk av plantegenetiske ressurser. Levende planter er bevart i samlinger som denne og frø er lagret i Nordisk Genbank. Plantearven forvaltes av Norsk genressurssenter.

Kilder

• Plantearven, Norsk genressurssenter, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Eksterne lenker

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Lier historielag / Lier bygdetun på Digitalt museum.
• Lier historielag / Lier bygdetun på KulturNav