Lorentz Dietrichson
Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var kunsthistoriker og forfatter, den første norske professor i kunsthistorie. Han sto også bak et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og var en kjent kunnskapsformidler.
Familie
Lorentz Dietrichson var sønn av bankbokholder Fredrik Dietrichson (1800–1852) og Marie Heiberg Dahl (1808–1883), og ble gift i 1862 med kunstmaler Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921). Datteren Honoria Dietrichson (1863-1934) var en av landets første kvinnelige leger.
Liv og virke
Dietrichson var elev ved Bergen katedralskole, hvor han blant andre hadde Lyder Sagen som lærer, men sluttet, og tok examen artium som privatist i Christiania i 1853, og anneneksamen i 1854. Han begynte så å studere teologi, men oppga studiet for godt i 1858.
I 1860 fikk han et ulønnet dosentur i estetikk og nordisk litteratur i Uppsala, og 1862–65 levde han et “vagabondliv” i Tyskland og Italia, særlig Roma. Han ble i denne perioden kjent med både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
I 1866 ble han amanuensis ved det nyåpnede Nationalmuseum i Stockholm. I 1867 fikk han et vikariat som lærer i kunsthistorie ved Fria Konstnernas Akademi i Stockholm, hvor han i 1869 ble ekstraordinær professor. På samme tid var han privatlærer for prinsesse Louise (1851-1926), den senere danske dronning Louise, Haakon VIIs mor, i dansk litteratur og historie.
Dietrichson ble i 1875 Norges første professor i kunsthistorie. Som kunsthistoriker foreleste og forsket Dietrichson på hele det kunsthistoriske felt, og var kjent i samtiden for sin levende muntlige fremstillingsform.
Han var aktiv i realiseringen av Skulpturmuseet (del av Nasjonalgalleriet), der han var styremedlem 1876–89 og direktør 1889–1902. 1897–1900 var han styremedlem i Fortidsminneforeningen. 1886 kjøpte han Nore stavkirke i Numedal for å redde den fra å bli revet, og skjenket den til foreningen i 1890.
Dietrichson hadde et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og han skrev dikt, skuespill, reisebeskrivelser og memoarlitteratur.
I folketellingen for 1900 er Lorentz Dietrichson registrert på adressen Uranienborg terrasse 5 i Homansbyen i Kristiania sammen med kona, og legedatteren Honoria. (Dette var en villa han fikk oppført i 1876, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff). Han har her tittelen Professor, Skulpturmuseets Direktør. I 1910 er Dietrichson og kona registrert på adressen Holtegata 28. Datteren er i 1910 registrert i Harbitz’ gate 19.
Ettermæle
I en lengre nekrolog på forsiden av morgenutgaven til Aftenposten 7. mars 1917 sto det blant annet:
| Han er den norske kunsthistoriske forsknings far. Han har behandlet videnskabelig fortidens kunst i Norge, trukket frem og reddet fra glemsel dyrebare fortidsminner. … Lorentz Dietrichson var dog ingen livsfjern gransker. Ved siden af sit videnskabelige forfatterskab og sin vækkende lærervirksomhed kastede han sig ivrig og tempermentsfuld op i praktisk arbeide og aktuelle stridsspørgsmaal. … Lorentz Dietrichson var en veltalende mand, og han talte gjerne. I 60 aarenes skandinavisme tog han begeistret del, som den fuldblods romantiker han var. | ||
I 1889 ble han tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje og i 1904 ble han kommandør av St. Olavs Orden i 1904.
I 1907 satte Dietrichson sin formue i Professor Lorentz Dietrichson og hustrus legat til fremme av kunsthistorisk forskning.
Lorentz Dietrichson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten, morgen, 7. mars 1917, usignert nekrolog.
- Mai Britt Guleng om Dietrichson i Norsk biografisk leksikon.
- Lorentz Dietrichson i folketelling 1865 for Vestre Aker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Lorents Dietrichson i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.