Losby Bruk
Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.
Eiendomsforhold
De store skogstrekningene og sagbrukene har vært viktige i Losbys historie gjennom flere hundre år. Allerede på 1600-tallet fattet trelasthandlende borgere interesse for gården og gikk inn på eiersiden. Under Andreas Lumholtz, som var eier 1797–1829, ble det vanlig å arrangere fester på Losby. Blant de mange storfolkene som var gjester på Losby, var kong Karl Johan. En tradisjon vil ha det til at en av husmennene på Losby egentlig var kongesønn (se Lia).
Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul Lorentz Jacob Meyer (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen Hakon Cæsar Boeck (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i 1891 eneeier, og han ble i 1898 etterfulgt av sønnen Lorenz Meyer Boeck (1866–1936). Sistnevnte flyttet i 1893 til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i Skedsmos formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger.
Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck
De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong Haakon 7. var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.
Rundt 1920 flyttet ekteparet Boeck til andre av sine eiendommer – Refsnes gods på Jeløya sommerstid og Munkedammen i Oslo vinterstid – og brukte Losby bare når det var jakt. Da mannen døde i 1936, flyttet imidlertid Kathrine Boeck tilbake til Losby. Nå var det færre selskapeligheter og et roligere liv i godsbygningene.
Kjernen i Losby Bruk var de store skogene og sagene. Mange av de øvrige gårdene i Lørenskog hadde opprinnelig seterrett i skogen, og det er kjent store rettssaker i både 1672 og 1728. Nye tvister på 1800-tallet endte med at mange av seterrettene ble innløst. Sagbruk fantes på gården allerede i 1610, men det kan ha vært sagbruk der enda tidligere. I nyere tid var det drift på Vestmorksaga fram til 1911 og på Østmorksaga til 1953. Ellers hadde Losby kvernbruk fram til 1863 og eget teglverk øst for det gamle tunet på Østmork i 1860- og 1870-åra. På Vestmorksagas grunnmur ble det bygd eget elektrisitetsverk som var i drift 1912–1953. Både teglverket og lysverket var utelukkende til eget bruk. Trelastproduktene fra Losby ble lenge fraktet til Fjellhamar med jernbanetralle langs Losbylinja.
Paternalisme og konservatisme
Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både skole og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858.
Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved Østmorksaga fortsatte fram til 1950-åra, men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I 1960-åra var det først og fremst Borregaard som tok imot tømmeret fra Losby. Fra 1956 ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering.
Fra Losby Bruk til Losby Gods
Kathrine Boeck døde nyttårsaften 1958. Ekteparet Boeck fikk ingen barn som vokste opp, og Losby gikk over til ei gruppe på 18 slektninger som dannet sameiet IS Losby Bruk og satte i gang med modernisering av jordbruket og skogbruket. Moderniseringen medførte at arbeidsstokken ble halvert, og i denne perioden forfalt bygningene og tunet på Losby. Tidlig i 1980-åra viste det seg likevel at driften ikke var lønnsom nok, og både jordbruk og husdyrhold ble nedlagt mens skogsdriften ble satt ut. I 1992 overtok Norskog det administrative ansvaret for skogsdriften. Godsbygningene og arealet omkring har, etter en prosess som startet i 1985, blitt skilt fra – se Losby Gods.
Den frivillige interesseorganisasjonen Venner av Losby ble stiftet i 1984 i Lørenskog. Foreningen hadde som formål å fremme kulturinteresser i Losby gjennom aktiviteter i hovedbygningen på Losby Bruk
|
Losby Bruk er basert på en artikkel publisert i Lørenskog leksikon og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |