Munkedammen (løkke)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Munkedammen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Munkedammen, malt av Johan Fredrik Eckersberg. Huset i empire var tegnet av Christian H. Grosch, revet i 1875.
Foto: Oslo Museum
Nedre Munkedammen, med observatoriet, bygget i årene 1831-1833.
Foto: Oslo Museum (1870).

Munkedammen var en av de eldste byløkkene i Bymarken i Christiania, med løkkenummer 1. Eiendommens grenser fulgte omtrent nåværende Løkkeveien, Ruseløkkveien, Munkedamsveien og Parkveien (Oslo).

Da Johan Garmann i 1646 fikk kongebrev med skattefrihet på eiendommen, het det «fordum Munkedammen kaldet». Munkene på Hovedøya skal i følge tradisjonen ha anlagt de to fiskedammene på stedet.

Munkedammen er et av de eldste navnene i Christiania. Da løkken på 35 mål ble overdratt av byens råd og borgermester til toller, senere landkommissær, Johan Garmann, hadde den bare noen forfalne hus og ingen inngjerding, men ble det mest interessante anlegg på Bymarken.

Garmann bygde samtidig byens staseligste gård, senere rådhus, fengsel, vinstue og politistasjon, den senere såkalte Garmanngården i Rådhusgaten 7. Byens råd ville ilegge ham skatt for Munkedammen, men ved dom i 1658 fikk Garmann medhold i at løkken var skattefri. Munkedammen var en engløkke der det kunne høstes 13–14 lass høy.

Etter at enkefru Garmann døde, eide den rike justisråd Gjord Andersen løkken etter at hun hadde pantsatt denne til ham. Da Karl XII beleiret Akershus festning under Det første Norgesfelttoget i 1716, ble Munkedammen plyndret av svenskene. Viseborgermester Johan Piper fikk Munkedammen gjennom ekteskap med Karen Ancher. Piper eide løkken 1737–1768 og gjorde stedet til en besøkt promenade for byens innbyggere. Han anla to fiskedammer, den ene svært stor, 107 x 50 meter. I den store dammen fikk han anlagt en rund øy med et staselig toetasjes lysthus med kjøkken i første etasje og sal ovenpå, møblert med høyryggede gyllenlærstoler. Lysthuset hadde tårn og tårnur. To broer bandt øya sammen med fastlandet, og rundt dammen gikk det en spasersti. Hagen hadde kanaler, malte skulpturer av gips og tre og levende lysthus av trær. Langs gangene var det plantet liguster og ripshekker, og i hagen var det 300–400 trær med epler og aprikoser. Når Piper hadde hageselskap, ble det hengt opp glassklokker i trærne. Ellers var hagen åpen for publikum. Ved husmannsstuen var det et drivhus. Plankeverket rundt hagen var malt som et galleri med vinduer og balustrader og med espalier med epler og aprikoser. Piper fikk utvidet denne løkken. Hans elegante og originale [rokokkohage] er en av de morsomste vi har hatt i sitt slag. Amtmann M. Theiste nevnte i 1761 at Munkedamshaven ved siden av Paléhaven var byens fineste hage.

Øvre Munkedammen

Johan Piper døde i 1768, og anlegget forfalt. Kanselliråd Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne kjøpte Munkedammen i 1816 og delte løkken i 1832 i to deler mellom svigersønnene. Den ene, senere høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798–1873), fikk Øvre Munkedammen. Grensen gikk ved nåværende Observatoriegate. Han lot Christian H. Grosch bygge en stor enetasjes villa i empirestil med tre rundbuede vinduer mot en bred trapp. Huset lå i en frodig hage like nedenfor den senere amerikanske ambassaden. I 1873 ble det skilt ut en tomt på åtte mål, og her bygde skipsreder og verftseier Christian Brinch en pompøs villa, Munkvold, som ble truffet av en engelsk bombe i 1942. Veien fra Drammensveien til Øvre Munkedammen gikk gjennom et trangt og bakket smug, som senere ble til Løkkeveien. Da empirehuset ble revet i 1875 hadde det adresse Løkkeveien 3.

Nedre Munkedammen

Lassons svoger, professor, senere høyesterettsassessor Claus Winther Hjelm, bygde på Nedre Munkedammen et større hus i to etasjer. Fra 1860-årene til hovedbygningen ble revet i 1938, var det bare denne delen som gikk under navnet Munkedammen. Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på tre mål og bygde et hus, som Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte i 1870 og hvor han bodde i tre år. Etter kjøpet skrev han i et brev: «Haven er vakker, badehus lige nedenfor, det eneste med friskt, salt vand i Kristiania, ti her strømmer Bundefjorden lige in. Der er stor udsigt og desuagtet noget afgemt. Til byens torv gaaer man paa et kvarter magelig.»

Etter Winther Hjelm ble stedet solgt til generalkonsul, sir John Rice Crowe. Da han døde i 1877, ble eiendommen solgt til konsul Lorentz Meyer for 200 000 kr.

I 1870 ble selve Munkedammen fylt igjen og Drammensbanen ført over det nederste av løkken. I 1870-årene ble Huitfeldts gate og Hansteens gate lagt over løkkene.

Kilder


Koordinater: 59.9125° N 10.7182° Ø