Lundsovergangen (Lillestrøm)
Lundsovergangen i Lillestrøm var i mange år en ulykkesbelastet planovergang for riksvei 22 over Hovedbanen/Dovrebanen. Med årene ble det etablert ulike former for sikring: Trafikklys, bommer med manuell operasjon fra vaktbu, fjerndirigerte bommer med og uten «nedhengsgardiner» osv.
Lokalt engasjement
Etter hvert som trafikken og ulykkestallene økte, var det mange som ønsket forandringer. Blant disse var Lillestrøm Vel- og Hagebruksforening, som bidro aktivt til å sikre overgangen med lyd, lys og sperrebom.
Anlegg av undergang
Til slutt ble saken ordnet ved anlegg av Gardermobanen, da var en løsning med undergang helt nødvendig. Anlegget ble påbegynt i 1993 og sto ferdig i 1994.
Lundsovergangen for riksvei 22 i Lillestrøm 1955.
Lundsovergangen sidespor. Sidespor fra Hovedbanen ved Åråsen stadion. Lundsovergangen ligger rett utenfor venstre bildekant. Bildet er tatt under Norsk Jernbaneklubbs charterkjøring for Utenriksdepartemetet i 1986. Sidesporet deler seg med en gren til GM/Møller, og det nærmeste til Strømbergfabrikken (nå Buss) og tidligere pudrettanlegget.
Diesellokomotiv Di.2.812. Tatt 1993 rett utenfor sporsperre på sidesporet fra Hovedbanen. I bakgrunnen Åråsen stadion.
Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK, nå på Krøderbanen museumsjernbane.
Sidespor
Noen meter nord for kryssingen grenet det av et sidespor. Det gikk opprinnelig til Oslo kommunes pudrettanlegg på Sørum gårds område ved den senere Leiraveien.
Så sent som i år 1900 anskaffet Kristiania Renholdsverk 42 spesialkonstruerte jernbanevogner for frakt av pudrett til dette og andre anlegg i byens nærhet. Anlegget ble nedlagt i 1947.
Sidesporet har senere vært brukt av industrien som etablerte seg i området, eksempelvis General Motors som mottok store billeveranser, og senere Møller logistikk.
Viktig kontrollsted
Lundsovergangen var et sentralt punkt for okkupasjonsmaktens oppsyn med illegale transporter under andre verdenskrig, se for eksempel Carl Fredriksens Transport.
Stoppested
Før krigen fantes ifølge "Banedata 2013" fra Norsk Jernbaneklubb en plattform nord for Fetveien, med disse data:
Altså en periode på under 11 år. Etter krigen var sterke krefter lenge i sving for å reetablere et stoppested for Hovedbanen.
Både økende bosetning, næringsvirksomhet og Åråsen stadion ble fremført som vektige argumenter. Men stoppestedet kom aldri, og i dag er saken ikke lenger noe tema.
Kilder
- Muntlig kilde og fotofremskaffing: Bjørn Gunnar Kværne
- Norsk Jernbaneklubb
- Norsk jernbanedata
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |