Malurtåsen (gård i Bærum)
Malurtåsen er en matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten malurt som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.
| Malurtåsen | |
|---|---|
| |
| Søndre Malurtåsen tidlig på 1900-tallet Foto: Bærum bibliotek1900-1915
| |
| Alt. navn: | Malurtstuen |
| Først nevnt: | Tidlig på 1700-tallet |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 39 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Søndre: ved krysset Marstranderveien–Platåveien Nordre: Liaveien |
Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som Malurtstuen tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele Malurtåsen, som som også det at den omtales som Malurtaasen I i matrikkelen for 1838.
Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: Søndre Malurtåsen, bruksnr. 1, Nordre Malurtåsen, bruksnr. 2 og Aasen, bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården Vestre Skøyen i Oslo og denne setringen opphørte først rundt 1870.
I matrikkelen for 1838 er grosserer Andresen oppført. Ole Solberg står som eier i 1886. Senere eiere ble kjøpmann A.O. Hammerstad, kaptein Hammerstad og departementsassistent, sersjant O.J. Damm, sistnevnte kjøpte gården i 1907, men 25 dekar land, noe som var mindre enn hva gården hadde omfattet. Tuntreet og våningshuset i Liaveien står fortsatt, huset er riktignok sterkt ombygget.
Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker Hans Henrik Maschmann i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset Marstranderveien–Platåveien.
Doktor Peter E. Marstrander kjøpte Søndre Malurtåsen i 1878 og eiendommen Kjøya i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.
Etter åpningen av Drammensbanen i 1872 ble Malurtåsen etter hvert utparsellert til boliger.
En større brann hjemsøkte Søndre Malurtåsen 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom Storengveien og Wedel Jarlsbergs vei på Jar.
Kilder
- Malurtaasen vel. Utg. [Jubileumskomiteen i Malurtaasen vel]. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Malurtåsen (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |