Marcello Haugen
Marcello Haugen (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.
Familie
Marcello Haugen - egentlig Martin Mikal Torjussen Haugen - var sønn av gruvearbeider Torjus (Thoreus) Haugen (1852-1890) og Ellen Marie Mikalsdatter (1850-1930). Han forble ugift. Navneskifte til Marcello ble foretatt i 1913.
Liv og virke
Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen Numedalsveien 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos NSB. Arbeidet hos NSB førte ham til Otta, hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer.
Som 'synsk' og 'natur-lege' ble Haugen landskjent for sine råd og behandling av sykdommer, blant annet med bruk av plantemedisiner. Han hevdet å kunne lese folks tanker, og at han kunne se og finne personer og gjenstander utenfor observasjonsvidde. I boken Betragtninger over en dag (utgitt i 1923, med en rekke senere opplag), fortalte han om sin livsvisdom og erfaringer.
Haugen var omstridt, og av sine motstandere ble han karakterisert som kvakksalver og bløffmaker. Særlig var det leger som forsøkte å avsløre ham. Til tross for motstanden ble Haugen hele livet oppsøkt av mange mennesker, og det dannet seg en rekke myter og fortellinger om ham. Haugen drev sin spesielle virksomhet helt fram til sin død.
I mellomkrigstiden bodde Haugen i 'Villa Arjuna' sør for Ullevål hageby i Oslo (Ullevålsalléen 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen 'Svarga' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947).
Haugen hadde også ei hytte på Tokampen i Sel. Hytta, som han kalte Sameti, ble oppført i 1912. Foreningen Marcello Haugens venner eier og vedlikeholder hytta, som er åpen for besøkende. Her finner en blant annet brev, tekster og bøker av Marcello Haugen.
Ettermæle
I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):
| Mange er de som mener han har hjulpet dem til å finne bortkomne dyr eller gjenstander og til å bli fri fysiske og psykiske plager. Marcello Haugen søkte ikke offentlighet. Han fraba seg omtale og intervjuer- og det er bare blitt få mennesker forunt å kjenne ham personlig. ... Allerede den gang han var ved jernbanen, gikk det frasagn om Haugens synske evner. Mange reiste til Oslo for å besøke ham i mellomkrigsårene. Efter den annen verdenskrig, da Marcello Haugen flyttet til 'Svarga', var søkningen til tider helt overveldende. Folk sto i kø for å komme inn til ham, det hendte at besøkende måtte vente i dagevis. De som kjenner ham, skildrer Marcello Haugen som snill, hyggelig og from mann. | ||
Marcello Haugen er gravlagt sammen med sin mor og søsteren Inga på Vestre Aker kirkegård i Oslo. De ble gravlagt her mens han bodde i nærliggende 'Villa Arjuna' i Ullevålsalléen 8, og det var derfor naturlig at han selv også ble stedt til hvile her, selv om han var bosatt på Lillehammer da han døde. Gravminnet er prydet med et familiesymbol, kalt Sameti-merket, tegnet av Haugen selv.
Kilder
- Marcello Haugen i Historisk befolkningsregister
- «Marcello Haugen» i Norsk biografisk leksikon
- Parmann, Øistein: Marcello Haugen. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 2. januar 1968: omtale av Marcello Haugens bortgang.
- Bergo, Jørgen: De klarsynte. Utg. Modum-trykk. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Foreningen Marcello Haugens venner