Ullevålsalléen
Ullevålsalléen i Bydel Nordre Aker i Oslo går fra Sognsveien nordøstover til Jutulveien. Den er tilstøtende til veien Nedre Ullevål, Akersborg terrasse, Stiftamtsmann Kaas' vei, Tiurveien, Elgveien og Hjorteveien.
Dette var den øverste delen av oppkjørselen til Ullevål gård. Navnet ble vedtatt i 1918.
Ved innkjøringen fra Sognsveien står det en byste av John Collett (1758-1810), eier av Ullevål gård og stifter av Akers sogneselskap i 1807 (som hadde til formål å øke sognets selvforsyningsgrad og stimulere til landbruk, håndverk og næringsutvikling, samt styrke den alminnelige kampånd og moral). Minnesmerket ble reist til Akers Sognselskaps 150-årsjubileum i 1957.
I den nederste delen er det blokkbebyggelse opprinnelig bygd for ansatte ved Ullevål sykehus.
- Nr. 8 'Villa Arjuna' fra 1920, bygget av Marcello Haugen, som bodde her til 1940, da han flyttet til Lillehammer.
- Nr. 15-31 (sammen med nærliggende Akersborg terrasse 1–35, 37, 39, 41, 43, 45): 49 funksjonalistiske toetasjes rekkehus i mur oppført 1936-1937, ark. Karl Stenersen, som selv bodde i nr. 31.
- Nr. 37: Vestre Aker skole. Opprinnelig Store Ullevål gård, og fra 1918 til 1978 Christiania Opfostringshus.
- Nr. 39: Villa fra 1951. Under huset ligger hvelvkjeller i rød tegl fra 1700-tallet. Regulert til bevaring.
- Nr. 41: Ullevål slangestasjon, brukt av det frivillige brannvernet i Aker ca. 1904–1925. Bygningene på eiendommen omfatter gartnerstue, stall, stabbur og vognskjul fra Ullevål gård. Regulert til bevaring. Her ligger også en fredet gravhaug.
Galleri
Ullevaal allé. Postkort fra omkring 1920.
Motiv fra nedre del av Ullevålsalléen.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnesmerke over John Collett ved krysset Sognsveien / Ullevålsalléen, reist i 1957.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sogn Historielag om Ullevålsalleen: sognhistorielag.no