Marcus Pløen
Marcus Pløen (født i København 11. august 1778, død på Høvik i Bærum 11. juli 1836) var trelasthandler og politiker.
Familie
Marcus Pløen var sønn av kommisjonær Marcus Pløen og Juliane Marie Kittel, og var gift med enkefru Abrahamine Trepka f. Borch (1784-1867). Foreldrene hadde utvandret til Danmark fra Tyskland. Han var grandonkel (farmors bror) til Marcus Pløen Ingstad (1837-1918), som var farfar til forskeren Helge Ingstad (1899-2001).
Liv og virke
Da Marcus Pløen var 16 år kom han til Christiania, til sin farbror, Jørgen Pløen. Han tok borgerskap som kjøpmann i 1810, og i løpet av kort tid opparbeidet han en betydelig formue som trelasthandler. Forretningen ble drevet fra Rådhusgata 12, som han kjøpte 1812. I 1811 kjøpte han også Høvik gård i Bærum.
Pløen representerte hovedstaden på Stortinget 1821 og på det overordentlige Storting i 1822, men trakk seg ut av rikspolitikken i 1824. Han tilhørte den radikale republikanske fløy i sterk opposisjon til kong Karl Johan.
Pløen var også en av drivkreftene i Selskabet for Norges Vel. I 1821 bekostet en samisk salmebok utgitt av prost Peter Deinboll. Like før sin død opprettet Pløen et legat til Christiania kommune til etablering av en stiftelse “for uegte eller fattige Børn.”
Ettermæle
I sin omtale av Marcus Pløen i Norsk biografisk leksikon skriver Else Boye blant annet:
| Pløens radikale politiske holdninger hindret ham ikke i å nyte Christiania-sosietetens glade og overdådige selskapsliv. Også på scenen i Det dramatiske Selskab var han en ivrig deltaker. Han var utpreget anglofil og utstyrte sine hjem etter engelsk forbilde; både innbo og klær fikk han direkte fra London. | ||
I 1864 fikk Marcus Pløen en gate oppkalt etter seg i Oslo sentrum, Pløens gate.
Marcus Pløen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.