Forside:Bærum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bærum»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Bærum kommune
0219 Barum komm.png
Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av OslofjordenNesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Bekkestua bibliotek.
Foto: Ukjent fotograf, AB-leksikon (2011)

Bekkestua bibliotek er Bærum biblioteks hovedavdeling, og ligger i Gamle Ringeriksvei 44 på Bekkestua.

Bekkestua bibliotek ble Bærums hovedbibliotek fra 1981. Det flyttet da inn i nye tidsmessige lokaler tegnet av arkitekt Thomas Willoch. Sandvika bibliotek hadde inntil da vært hovedbibliotek i kommunen. Bekkestua bibliotek hadde da i mange år holdt til i Bygningsarbeidernes hus.

Hovedbiblioteket har Bærum biblioteks fellesavdelinger: administrasjon, innkjøpskontor og registrering av media for alle bibliotekene. Publikum har tilgang til Bærums største voksenavdeling, barneavdeling, musikkavdeling og Bærumssamlingen. Fra 1994 er det pc-/internettilbud for lånerne. Biblioteket har automatiske utlåns- og innleveringsautomater. Bekkestua bibliotek leier ut foredragssal og mindre møterom samt utstillingslokaler. Gratis kulturarrangement holdes jevnlig på biblioteket.   Les mer …

Skolslitern sett fra Urselva.
Foto: Siri Iversen
(2022)
Skoslitern er en driftsvei i Bærum kommune, nord for Ramsåsen i Vestmarka. Veien er fra rundt 1880. Skoslitern er et imponerende tørrmurarbeid og er kjørbar med hest. Veistykket bærer navnet med rette enten det er hestesko eller mannestøvel det er snakk om.   Les mer …

Løkke bro i Sandvika.
Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Claude Monets bilde av Løkke bro fra 1895
Foto: Art Institute of Chicago

Løkke bro er ei støpejernsbro i Sandvika; åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred med et spenn på 22,8 m.

Broen ble laget på Bærums Jernverk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien, senere av Ringeriksveien. I 1977 ble broen erstattet av en ny, moderne bro, og den gamle ble flyttet ca. 100 meter oppover langs Sandvikselva. Her tjener den som gangforbindelse mellom Løkkeparken og Sandvika videregående skole, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt. Nye Løkke bro er 13,5 meter bred og 40,5 meter lang, og mer tilpasset moderne trafikk enn den gamle.

  Les mer …

Studentene fra 1902
Foto: 1927

Guttorm Narum (født 17. juni 1881 i Gol, død 5. desember 1929) var ordfører i to kommuner, Vadsø og Odda, og seinere rådmann i Bodø og Bærum.

Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Narum (1838–) og Margit f. Christensen (1847–1917). Etter Tønders middelskolekursus og middelskole-eksamen ved St. Hanshaugens skole i 1900 ble det høyere skolegang samme sted, til han tok eksamen artium ved Otto Anderssens skole i 1902. Han var huslærer på Helgøya før han begynte på universitetet, hvor han var ferdig cand.jur. i 1908. Han gjorde seg lite bemerket i livet rundt studiene, fortalte han selv.   Les mer …

Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet.
Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling
Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet (Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre.   Les mer …

Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik.
(1925)

Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.

Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bærum kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler