Forside:Bærum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Bærum kommune Bærum kommune er en kommune i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Asker, Lier, Hole, Ringerike, Oslo og – på andre siden av Oslofjorden – Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Første del av Bærum rådhus (arkitekt Magnus Poulsson) stod ferdig i 1927. Sandvika og området østover langs E 18 er en del av tettstedet Oslo. Navnet Bærum kommer av norrønt Berg(h)eimr eller Berg(h)eimsherað, sammensatt av 'berg' og 'heim'; dette er trolig opprinnelig et bygdenavn. En innbygger i Bærum kalles bæring. I Bærum finnes en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Christian Braunmann Tullin Foto: Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder, Cappelen, Christiania, 1893/Nasjonalbiblioteket Christian Braunmann Tullin (født 6. september 1728 i Christiania, død 21. januar 1765 samme sted) var forretningsmann, embetsmann og dikter. Tullin var både en fremtredende forretningsmann og rådmann i Christiania, som også vant ry som Danmark-Norges største poetiske begavelse i perioden mellom Ludvig Holberg (1684-1754) og Johannes Ewald (1743-1781). Tullins far kom fra gården Tull-lien, også kalt Tullien og Tullia, på Ringebu i Gudbrandsdalen. Han hadde en periode vært i tjeneste hos Christian Braunmann i Kristiansand, og oppkalte sin sønn etter ham. Faren hadde slått seg ned i Christiania hvor han tok borgerskp som småhandler i 1724, og opparbeidet seg etter hvert til å bli ganske velstående. Den unge Christian utmerket seg ved katekisasjoner (religionundervisning ved spørsmål og svar) og ble tatt opp ved Christiania katedralskole. Han ble dimitert derfra i 1745 for examen artium ved Københavns Universitet hvor han tok teologisk embetseksamen i 1748. Både eksamen og hans dimisspreken (prøvepreken for å kunne få et geistelig embete) sto til laudabilis. Tilbake i Christiania slo han fra seg en geistlig karriere, og studerte i stedet litteratur, språk og juridiske tema.   Les mer … Blommenholm stasjon. Foto: Arnfinn Kjelland (2013) Blommenholm stasjon er en stasjon på Drammenbanen ved km 11,27, 24 moh., opprettet som stoppested i 1910, oppgradert til stasjon i 1934. Nedgradert til stoppested igjen i 1969 og til ubetjent holdeplass i 1970. Fra 1910 hadde Blommenholm en mindre ekspedisjonsbygning, som i 1919 ble erstattet av en ny stasjonsbygning i tre, tegnet av Eivind Gleditsch ved NSBs arkitektkontor.   Les mer … Claude Monets maleri av de røde bygningene i snøen i 1895. Bjørnegård er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 51. Det var en ¾-gård og ble senere en fullgård, som ca. år 1000 ble skilt ut fra Jong. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn. Gården var opprinnelig en del av innmarka på Jong. Bjørnegård var senere en del av Nesøygodset, og lå fra 1682 til 1766 under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. Bjørnegård hadde 2 teinesteder i Sandvikselva. Jenny Bjørnson (tidl. gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn) kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat hvor mange kunstnere bodde, deriblant Claude Monet. Monet malte 28 bilder under sitt 3 måneder lange opphold i 1895.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer … Gillis Bielke. Foto: Studentene fra 1901 (1951) Gilles Siegfried de Ponton Bielke (født 4. juli 1881 i Kristiania, død 15. juli 1966) var bankmann og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Han var plantasjebestyrer på Cuba mellom 1907 og 1917 og norsk konsul i landet fra 1912. Tida beskreiv han slik i Studentene fra 1901. «Det var ti interessante lærerike år med banan-, kokos- og kakaoplantning, kvegdrift, hugst av ceder, mahogni. (...) To revolusjoner oplevet jeg og ikke helt ublodige».   Les mer … Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1925) Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del. Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Bærum kommune Bibliografi: Bærum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bærum kommune Bærum kommune Avløs ingen underkategorier Bekkestua ingen underkategorier Blommenholm ingen underkategorier Bryn kirkegård (Bærum) ingen underkategorier Bærums Verk ingen underkategorier Eiksmarka ingen underkategorier Fornebu og Snarøya ingen underkategorier Fossum–Ila Grini fangeleir Gjettum ingen underkategorier Grav og Voll ingen underkategorier Grini (Bærum) ingen underkategorier Grini fangeleir Bilder fra Griniboka Grinifanger Haslum Haslum kirkegård Haslum kirkegård ingen underkategorier Hosle ingen underkategorier Høvik ingen underkategorier Jar ingen underkategorier Jong og Bjørnegård ingen underkategorier Kjaglidalen ingen underkategorier Kolsås ingen underkategorier Kolsåsbanen ingen underkategorier Kolsås–Dælivann ingen underkategorier Lommedalen ingen underkategorier Lysaker ingen underkategorier Lysakervassdraget ingen underkategorier Malurtåsen ingen underkategorier Rud–Hauger ingen underkategorier Rykkinn ingen underkategorier Røabanen ingen underkategorier Sandvika (Bærum) ingen underkategorier Sandviksvassdraget ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solberg og Vestre Løkeberg ingen underkategorier Sollihøgda ingen underkategorier Stabekk ingen underkategorier Steinsskogen gravlund ingen underkategorier Tanum (Bærum) Tanum kirkegård Terrorangrepene 10. august 2019 ingen underkategorier Vøyenenga–Skui ingen underkategorier Østerås ingen underkategorier   Andre artikler Durud (Bærum) Balders vei (Bærum) Erik Werenskiolds vei (Bærum) Bajazz Ballettstudio Bekkenstein (Bærum) Norges Toppidrettsgymnas Torstein Storfoss Presterud gartneri Sjøveien (Bærum) Finn Håkon Fodstad Grini (Bærum) Knut Haugland Anton Fredrik Klaveness (1874–1958) Bjørn Østring Bispebakken Skogsvingen (Bærum) Parkveien (Bærum) Peder Ankers vei (Bærum) Jo Benkow Carl Hirsch Peter Sylvius Nissen Wilses vei (Bærum) Philip Pedersens vei Knut Fredrik Bødtker (1895–1968) Brikt Jensen Reidar Fjeld Andreas Bredal Wessel (1900–1988) Knut Løfsnes Øystein Bautz Drammenbanen