Misjonskirken Grimstad
Misjonskirken Grimstad ble stiftet i 1939. Menigheten er knyttet til Misjonskirken Norge, tidligere Det norske misjonsforbund/Misjonsforbundet. Virksomheten har brukt ulike navn; Teltmisjonen, Misjonsforsamlingen, Misjonsmenigheten og misjonskirken.
Tidligere kontakt med misjonsforbundsbevegelsen
1883: Fredrik Franson i Grimstad eller på Fevik?
1930-årene var "livlige" i Misjonsforbundet og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i Grimstad i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller Lammers-bevegelsen kan knyttes til vår by tidligere. Da Ingulf Diesen i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var der var lite å hente om Grimstad på 1800-tallet. Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:
"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i Morgenrøden forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
I forbindelse med arbeid med historien om Fevik kirke (tidligere Bedehuset Betel / Fevik bedehus) har vi kommet noe videre i dette spørsmålet. Mye taler for at Fredrik Franson besøkte Fevik. Med hjelp fra Martin Jacobsen (Ansgarskolen) har vi fått tilgang til Morgenrøden, Fransons meldingsblad. Og mens de nedslående konklusjoner om Grimstad er hentet fra utgaven av 15/4/1883 gir utgaven av 1/7 s.å. atskillig mer å glede seg over.
En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var Olaus Samuelsen fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".
Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag
"…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.
Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.
I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En søndagsskole er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."
Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Samuelsens begrepsbruk er noe upresis. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt vi forstår var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "Den Frie Fællesmissionsforening". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede Frikirken i Arendal, der Paul Wettergren stod i ledelsen.
Utklipp og minner
1936: Drosjeeier Kristen Jamvold tilbyr skyss til møter i Arendal med vekkelsespredikanten Frank Mangs.
(Grimstad adressetidende 4/2 1936)
1939-1979: Omtale ved 40-årsjubileet [1]
"22. september kan Grimstad evangeliske misjonsmenighet se tilbake på 40 års virksomhet i byen vår. Menigheten ble stiftet som et resultat av en større vekkelse som gikk over Grimstad og omegn i 1939. Denne vekkelsen ble bedt fram av en gruppe menn, som jevnlig samlet seg til bønn i hjemmene. Gruppen kom i kontakt med Misjonsforsamlingen i Arendal og formannen i Søndre distrikt av Det Norske Misjonsforbund, Kr. Norli. Dette resulterte i teltmøter på Skaregrømsjordet ved predikanten Hans Stie og Olav Tørdal. Senere kom også Johs. Ødegård til. Mange mennesker kom i syndenød og overga seg til Gud i teltet. På ettersommeren kom pastor Michael B. Waade til teltet og tilstrømningen fra byen og omegnen ble større enn noen gang før. En mengde mennesker overga seg til Gud og kom til troen på Jesus Kristus. Hvor mange som kom med vet ingen, men en omfattende vekkelse var det.
På et rådslagningsmøte 18. sept. 1939 hos baker Johs. Johansen på Bieodden foreslo pastor Waade at man skulle danne en misjonsmenighet. Dette for å ta vare på de mange nyomvendte og for å gi et åndelig hjem til troende som ikke hadde funnet seg hjemme andre steder. En ville gjennom den nye menigheten styrke enhetsbestrebelsene blant Guds folk heter det.
Selve stiftelsesmøtet fant sted på Nøkterhets kafeens festsal 22. sept. 1939. Navnet ble Grimstad evangeliske misjonsforsamling. (I 1978 endret Grimstad evangeliske misjonsmenighet). Ved stiftelsen var det 48 medlemmer. Men allerede ved årskriftet var tallet kommet opp i 88, så det var stor framgang den første tiden. Menighetens første formann var agent Juul Petersen og følgende ble valgt til styret: Osuld Berge, Bård Eide, Anton Knutsen, Johs. Johansen, Leif Jensen og Alfred Johansen. Menigheten hadde til å begynne med intet fast møtelokale, men var avhengig av å leie. Dette ble vanskelig etter som krigen gikk fram og ønsket om eget hus ble bragt på bane. Menigheten fikk kjøpt et gammelt losjelokale på Roresand. Dette ble revet og senere satt opp på Skaregrømsjordet, der Misjonsteltet hadde stått. Martinius og Ingeborg Skaregrøm stilte tomt til disposisjon vederlagsfritt og Misjonshuset ble innviet 2. nov. 1941. Huset har senere blitt utvidet og restaurert og har til denne dag vært et tjenelig redskap for menigheten.
Menigheten har i årenes løp hatt flere faste forstandere. Allerede 1941 kom Johan Arnt Hellum, senere fulgte Olaf Tvedt, Ingvar Andersen, Gunnar Guttormsen, Thorleif Østbø, Oddbjørn Lønskog og Arne Wallin. Hver for seg fikk de utføre et byggende arbeide i menigheten. Dessuten har de mange predikantene som har besøkt menigheten for kortere eller lengere tid satt spor etter seg. I dag er det Thore Tellefsen som tjener som forstander i menigheten.
Glede og sorg, seiere og nederlag, medgang og motgang har møtt menigheten i disse årene. Ikke minst den såkalte «forsoningsstriden», som Misjonsforbundet kom opp i på slutten av 40-tallet, rystet menigheten kraftig. Mange medlemmer gikk ut, men den lille flokken som ble igjen kjempet trofast videre. De ropte til Gud i sin nød og han svarte dem. Etter flere tunge år begynte framgangen igjen.
En meget rik tid ble det da sangevangelistene Arvid Gundersen og Oddbjørn Lønskog gjestet menigheten høsten 1960. Folk strømmet til møtene og mange ble vunnet for Jesus Kristus. Senere fortsatte Lønskog som forstander i menigheten i 13 år og bygget opp et omfattende barne- og ungdomsarbeide, som har båret rike frukter.
Nå var barne- og ungdomsarbeide intet nytt i menigheten. Det ble tidlig satt i gang av menighetens medlemmer. Søndagsskolen har hele tiden arbeidet bra, men juniorarbeidet har gått i bølgedaler. I dag har menigheten 143 medlemmer og arbeidet mer omfattende enn noen gang før. Fire sangkor er i gang: Misjonskoret, Ungdomsmusikken og barnegospelkorene Ung glede og Minisang. En stor og aktiv speidergruppe med jente-, guttespeidere, ulvunger og småpikespeidere. Tenåringene samles i junioren og søndagsskolen driver med meget god tilslutning. Kvinnemisjonen arbeider uttrettelig for misjonen. Dessuten har ungdommen sine samlinger på onsdag og lørdag. Det er også er merkbart ungdommelig innslag av ungdom i menighetens offentlige møter.
Når vi ser tilbake på årene som er gått, kjenner vi trang til å si: Gud er trofast. Han som har hjulpet menigheten til denne dag vil føre sin sak videre. Vi vil se framover mot nye mål. Menighetens motto: Guds barns enhet og synderes frelse, er fortsatt vår visjon. Vår bønn er at Jesus Kristus, menighetens Herre, fortsatt må få virke i og gjennom menigheten til frelse og hjelp for mennesker i Grimstad og omegn."
Forhistorie
Se [[1]]
1939: Vekkelsesmøter og menighetsdannelse
1939: Minner og utklipp
1939: Annonse 1. juli som varsler oppstart i Misjonsteltet i Skaregrømsveien søndag 2. jul. Hans Sti og Olav Tørdal er talere.
(Grimstad adressetidende 1/7 1939)
Eget hus i Skaregrømsveien
Adressas journalist refererer fra "Grimstad på kryss og tvers": "Ved Skaregrømsveien på Marthinius Madsens eiendom bygger Grimstad Misjonsforsamling hus og det er alt under tak. Det blir tilsynelatende et prektig møtelokale. Også denne menighet har stor tilslutning." [2]
Krigsår og vanskeligheter
Liv og vekst i Skaregrømsveien
Mot slutten av 1980-tallet var arbeidet vokst og menighetslokalet i Skaregrømsveien var for lite. I 1989 uttrykker Bodil Hjembo det slik: "Vi kan gjøre oss nytte av bygningen (Garveriet) slik den står i dag. Den egner seg godt til vårt omfattende arbeid. Misjonskirken har i en årrekke vært på jakt etter større lokaler. Kirkebygget i Skaregrømsveien er forlengst blitt for lite til menighetens omfattende virksomhet. Misjonskirken har 195 medlemmer, men driver i tillegg et stort barne- og ungdomsarbeid. Nærmere 600 barn er med i aktivitetene i menighetens regi hver uke. Denne virksomheten må i dag spres på forskjellige steder."[3]
Menighetsvekst i Garveriet
Misjonskirken i Skaregrømsveien var blitt for liten. I 1989 kjøpte menigheten det gamle garveriet i Storgaten. Gjennom stor innsats ble dette forvandlet til et kirkebygg.
Nye muligheter i Grooseveien
Misjonskirken i Grimstad kjøpte så, sammen med flere andre kristne menigheter, Høyskolebygget (AID/SØTS) i Grooseveien.
Kirker og bedehus i Grimstadområdet: Kirker: Fjære kirke | Fevik kirke | Landvik kirke | Eide kirke | Østerhus arbeidskirke | Misjonskirken Grimstad | xx Bedehus: Bygdheim (Fjære) | Fevik bedehus | Fjære bedehus | Fredheim bedehus (Fjære) | Hausland bedehus (Fjære) | Hesnes bedehus (Fjære) | Kroken bedehus (Fjære) | Lia bedehus (Fjære) | Vik bedehus (Fjære)