Mjøndalen Cellulosefabrik

Mjøndalen Cellulosefabrik startet opp sin produksjon i 1895. Trelasthandler Erik Bache (1853-1940) var eier av garden Øvre Rygg som lå rett ved Drammenselva og Osbakken på Nedre Eiker. Dette var en ideel tomt for industriutvikling. Ved siden av lå Mjøndalen Portland Cementfabrik og Kalkovn og Mjøndalen Dampsag. Fabrikken ble tidlig omdannet til et aksjeselskap, men Erik Bache forble leder for bedriften til 1919 da han overlot styringen til sin sønn Thorleif Bache (1880-1964). Thorleif hadde i ung alder vært forretningsmann i Argentina. Han satt som disponent fram til 1957 da hans sønn John Erik Bache (1918-2004) overtok. Rundt århundreskiftet lå produksjonen av sulfittcellulose på rundt 4 000 tonn, som økte til 14 000 tonn i 1906 og til 18 000 tonn i 1914. Fabrikken skapte tidlig store miljøproblemer i sitt nærområde med utslipp av avfallslut og svovelsyre i Osbekken og i Miletjern og fikk en dom for dette i 1914-15. Etter 1. verdenskrig fulgte mange vanskelig år, og en rekke aktører hadde penger til gode, men måtte nøye seg med preferanseaksjer, som skulle innløses til pari kurs etter 10 år. Selv dette ble vanskelig, men ledelsen investerte i 1920-årene i et nytt kraftverk som gav mindre kostnader enn tradisjonell dampkraft. Nå hadde bedriften i alt 8 kokere, og i 1929 ble det bygget et nytt blekeri. Kreditorene gav ikke opp, og i 1936 kjøpte en investorgruppe fra Oslo opp bedriften. Den hadde lenge rundt 200 ansatte, men i 1930-årene ble dette redusert til rundt 160. I 1940 inntraff en klorgasseksplosjon ved fabrikken, og 2 ansatte omkom da klorgassen begynte å sive ut mens 80 personer måtte få oksygenbehandling på Drammen sykehus.

I 1941 solgte investorgruppa fra Oslo fabrikken til 6 andre norske papirfabrikker, som ville sikre seg cellulose til egen produksjon. Det var Drammen Paper Mill, Hamang Papirfabrikk, Mesna Træsliperi, Sundland Papirfabrikk, Svelvik Papirfabrikk og Star Paper Mill. Dette var alle aksjeselskaper. Tre privatpersoner gikk også inn som eiere, og bedriften het fra nå Mjøndalen Cellulose A/S. Etter store investeringer i 1950- og 1960-årene hadde kapasiteten i produksjonen økt til mellom 40 000 og 50 000 tonn sulfittcellulose, men prisene begynte å falle som følge av sterkere konkurranse fra svenske og finske bedrifter. I 1970 hadde gjelden økt til 40 millioner kroner, og det kom derfor i 1971 til en sammenslåing med A/S Gulskogen Cellulosefabrik. Det var Gulskogens eiere som overtok, og all produksjon ble nå samlet i Mjøndalen. Fusjonen lønte seg for eierne fordi Mjøndalen overtok Gulskogens tømmerkvote, og at 86 mennesker mistet jobben sin som følge av rasjonaliseringen. På Gulskogen var produksjonen slutt for godt 30. juni 1972. I 1975 møtte bedriften nye utslippskrav som ble for kostbare å innfri, og myndighetene trakk tilbake driftskonsesjonen. Produksjonen i Mjøndalen sluttet derfor i 1977.