Nattmannen i Christiania
Å fjerne avfall etter andre hadde lav status i samfunnet. I århundrer ble dette arbeidet sett på som vanærende, «uærlig» arbeid. Den som hadde arbeidet, ble kalt nattmann eller rakker, som kan henge sammen med verbet å rake i betydningen å renske. Typiske nattmannsjobber var å tømme doer, feie piper, fjerne og begrave åtsler, kastrere hester og svin, slå i hjel og flå hester, slå i hjel løse hunder og katter, og å fjerne og begrave lik etter henrettede forbrytere og selvmordere.
Nattmannstjenesten i Christiania ble opprettet på slutten av 1600-tallet, og han fikk bolig og hovedkvarter nederst i Pilestredet, der Rikshospitalet senere lå. Nattmannen ble kommunal tjenestemann, men med lav lønn, 12 riksdaler, mens skarpretteren fikk 28, skoleholderen 40 og byfogden 100 riksdaler. Omkring 1700 ble Natmandshaugen tilholdssted for en beryktet bande som ble beskyldt for hestetjuveri og innbrudd. En av hovedmennene ble dømt til halshugging med øks, en vanærende straff.
Nattmannen skulle opprinnelig tømme doene i byen, men i begynnelsen av 1800-tallet begynte Akerbøndene å hente gjødselen selv. Det effektive jordbruket og hagebruket som ble drevet i Aker, hadde vært utenkelig uten overskuddsgjødsel fra byen. Gjødselen fra bygårdene ble mellomlagret på Ruseløkken, som var delvis ubebygd. Men i 1788 kom det klager over stank og annet ubehag fra gjødselhaugene. Det ble spesielt nevnt i klagen at det var menneskemøkk der også. Det var «upassende, modbydeligt og skadeligt» for sundheden å ha møkkhaugene ved innfartsveiene så nær byen. Staten henviste gjødselhaugene til nye tomter lenger vekk fra byen.
Nattmannen kjørte sin last opp til boligen sin om natten. Han hadde streng ordre om å unngå søl og stank fra «nattkisten», lastebriggen på vognen, men naboene kalte vognen for «nattfiolen». Da Slottet ble bygd, ble det planlagt parkanlegg, fasjonable gater og villaeiendommer i nærheten, og i 1823 ble nattmannen flyttet lenger vekk fra byen. Men vel ti år senere klaget fremdeles folk over hauger av gjødsel og avfall på Ruseløkkbakken.
Nattmannen måtte flytte lenger vekk fra byen, opp mot Korpehaugen, og byens gjødsel skulle nå legges der Fagerborg kirke senere ble bygd, i den sørvestre ende, hvor det ble hentet av Akerbønder. Nattmannen måtte i 1856 erklære at han skulle holde Natmandshaugen fri for gjødsel og levere den rett til mottakerne utenfor byen. Men fortsatt klaget naboene over stank fra gjødsel og fra åtsler som ikke ble gravd skikkelig ned. De mente det skyldtes at haugen besto av fjell og grunn jord, slik at kadavrene lå og luktet.
Overgang til pudrett
I 1869 foreslo Sunnhetskommisjonen å etablere et kommunalt renovasjonsvesen i Christiania, særlig med tanke på kloakk og i 1871 brant husene på Natmandshaugen ned til grunnen. Renovasjonen i byen måtte omorganiseres, og stillingen som nattmann ble inndratt denne høsten. Avfallet skulle i stedet ble brukt til produksjon av pudrett og Kristiania Pudretfabrik hadde åpnet i Lakkegata 65 i 1865, og flyttet til Furuset i 1873.
Det var først i 1896 at Kristiania opprettet et kommunalt renholdsverk.
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.
- Torstenson, Inge: Fra nattmann til renholdsverk. Utg. ProArk. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bergkvist, Johanne: En byhistorie det stinker av, Dagsavisen, 16. mai 2019