Nes (Klæbu)

Nes (gnr. 30) var opprinnelig en av de største gårdene i Klæbu. Stedet ligger vakkert til lengst øst i Klæbu, langs Selbusjøens nordside. Ikke langt unna går kommunegrensa i 2013 til Selbu, Sør-Trøndelag. Gården ligger opp for sjøen på en liten flate. Gården ligger sørvendt til og i et frodig og næringsrikt landskap. Våren kommer tidlig til Nes. Etter reformasjonen i 1536 ble Nes krongods med 1 øres skyld.

På en plass i skogen ovenfor gården ligger Nesvalan, der er det åkerreiner. Det skulle bety at gården opprinnelig lå enda lengre opp fra sjøen enn i 2013. Navnet -valan er gammelt og kommer av at det kan ha vært varde der, som ble brent ved ufred i området. Fra Nesvalan ser man sørvest over mot Dugurdsåsen og Bjørgan mot Gauldal, mot øst videre opp langs med Selbusjøen. I gammel tid hadde gården svært mye å si for ferdselen mellom Nidaros og Klæbu, og østover til Selbu - Tydal og videre til Sverige. I et dokument fra 1625 kalles gården for Landfarnes, og som igjen peker på at isen var rimelig trygg i området. Det er ellers kjent at Neselva er kjent for å lage råker i isen i perioder, og som navnet sier måtte de da gå over land i perioder med dårlig is.

Gården er første gang nevnt i 1590, men er mye eldre. Ingen annen gård i Klæbu hadde så mye naturressurser som Nes. Ikke langt unna rant Nesenelva ut i Selbusjøen. Elva hadde bra fall og ble utnyttet som kraftkilde. Ikke langt fra gården var det gode markaslåtter og beite. I tiden 1667 til 1829 hører Nes til Schøller - von- Krogh familien. Bare det ene året i 1683, da Else Baltzersen er eier.

Opprinnelig svarte Nes med 3 merker smør og 6 merker mel i leidang, og stod likt med Osen, Husby og Forseth. Fra 1621 hadde Nes egen kvern.

I 2013 slås graset hver sommer, og på den måten hindrer man nedgroing av innmarka på Nes. Det går en sti langs med sjøkanten til Nes fra Bjørklia, ved inntaket. En vei er stengt med bom ved store svingen opp mot Gjennvollhytta. I svingen kan en parkere bil for så å gå bort til gården Nes. Om våren er det svært vakkert i Nesset. Mange plantearter vokser der, og det biologiske mangfoldet er stort.

Brukere

I. I 1600 er det en enke som har gården, men navnet henne skjenner vi ikke til.
II. Guttorm er brukeren i 1610. Han er stamfar til en rekke slekter både i Klæbu og andre bygder. Guttorm har en sønn, Halvard som i 1629 bygsler Dragsten etter at hele husstanden der døde av pest.
III. Helge Nes er bygselmann i 1637. Han er nevnt som en gammel mann i 1654
IV. Rolv Helgesen født i 1634, bygslet Nes i 1654. Gift med Guru Torsteinsdtr. død i 1702. Det var i skiftet etter Guru 120 rd. til deling for arvingene. I 1657 var det 3 hester, 12 naut, 8 geiter og 9 sauer på plassen som Rolv betalte skatt for. Det var da større budskap enn på gården Brøttem. Barn:

Helge født i 1668.
Jon født i 1671. Han var smed og bodde i Trondheim.
Ole født i 1675.
Torstein født i 1685. Var dreng på Nes i 1711.
Halvard født i 1688.
Henrik født i 1691. Han var soldat og bodde hjemme i 1711.
Randi, hjemme i 1711.

Rolv hadde Tangvold som underbruk i 1683.

V. Helge Rolvsen født i 1668, gift med Ane Pedersdtr. Bjørkli.
VI. Henrik Rolvsen født i 1691, død 1756. Han bygslet Nes i 1724. Budskapen er da på 1 hest, 4 naut, 3 geiter og 4 sauer. I årene før 1700 var det uår i bygda, og det var d avanlig at budskapen krympet inn. Gift med Brynhild Jonsdtr. Renå (1696-1755) fra Selbu. Barn:

Rolv født i 1724.
Guru (1725-1789).
Brynhild født i 1725.
Ane født i 1730.
Ane født i 1732 og død som ung.

VII. Rolv Henriksen (1724-1814), gift I. gang med Marit Pedersdtr. Eidstu (1729-1766). Bygslet gården i 1754. Husmann under Nes i 1801. barn:

Sigrid født i 1754
Henrik født i 1756, gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bjørkli. De var inderster på Meugla.
Brynhild født i 1760.
Karen født i 1762.
Peder født i 1765.

Rolv var gift II. gang med Randi Haldorsdtr. (1731-1802). Barn:

Jon født i 1774. Han var soldat og var hjemme i 1801. Flyttet til Selbu i 1821.

VIII. Sigrid Rolvsdtr. (1754-1820), gift i 1787 med Jon Evensen Eidstu (1752-1833). Barn:

Marit født i 1789, gift med Jakob Hansen Villmo født i 1793.
Sigrid født i 1792, gift med Anders Haldorsen Skjetne.
Even født i 1793.
Rolv født i 1796. Husmann på Brøttemsdal. Han var lagger. Stor etterslekt.
Karen født i 1801. Giftet seg i 1821 med Petter Nilsen Stavlundsberg født i 1794.

Denne flotte gården øverst i Klæbu kommune på nordsiden av Selbusjøen opphører i 1818. Nes hadde ikke vei, og lå noe tungvint til i forhold til andre gådrer i Sjøbygda. Overgangen fra naturalhusholdning og til pengesamfunn ble hard for Nes. I årene først på 1800-tallet var det harde tider, og for en gård som Nes litt langt fra folk, ble det en vanskelig tid. Von Krogh skaffet Sigrid og Jon kår på plassen Ytre Lien. I 1824 fikk de festeseddel på Ytre Lien.

Even Olsen (1793-1857), gift med Barbro Einarsdtr. De ble de siste byglsere på Nes. Barn:

Einar (1827-1854).
John født i 1833. Han hadde en uekte sønn Martin med Jonetta Arntsdtr. Torvmark.

Eiere

1829: Lensmann Forseth og Roald Krokan kjøpte den gamle gården Nes for 580 spd.

I 1864 ble gården delt i to deler ved skylddeling, mellom lensmann og Roald Krokan.

1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.

Husmenn

Mange har vært husmenn i Nesset, som man sier lokalt i Klæbu. Gården ligger jo særs vakkert til i lia på nordsiden av Selbusjøen, slik at hellinga blir liggende sørvendt til. Dette bidrar til at våren kommer tidlig i Nesset, og snøen smelter raskt. Jorda er lettdyrket, men mager enkelte steder. Et vist kalkinnslag i bergrunn, noe man kan se på den frodige vegetasjonen i Nesset. Plantearter som krever en del næring vokser her, som vårert, turt og kongspir. De som har bodd i Nesset har alltid slått og stelt ekrene, det har bidrat til en vegetasjon på enga som er artsrik. Dermed får en også en rik insektsfauna. Det å ta seg en tur hit på forsommeren kan by på både vakker utsikt og rike naturopplevelser. Engum-karene hadde et rikholdig naust ved bredden av Selbusjøen. De drev et aktivt fiske i sommerhalvåret. I Selbusjøen er det fiske etter rør som har en gammel tradisjon. Den ble både saltet, røkt og raket for å bli tatt vare på som en viktig mat ressurs på vinterstid. På andre siden renner elva Donnøya ut, og like ved den i vest finner man Rørkastodden. Dette er navn som vitner om en god fiskeplass etter rør.

Fra gården Nesset er en av historiene som har overlevd følgende:

En av jentungene som var født i Nesset hadde dårlig rygg og var lam i beina. Faren var fortvilt over dette, og viste ikke si arme råd. Hva kunne han gjøre for dattera si? I nesset var de fattige, ikke fattige på naturalia, men på penger. Dette var på slutten av 1800-tallet og det var like før at penger begynte å bety forskjell på godt og på vondt. Det er fortalt at han faren til denne vesle jenta hadde spurt rundt i Sjøbygda etter leie av hest og vogn til å frakte dattera til sykehuset i Trondheim. Men nei var svaret rundt omkring på gårdene, hesten trengte vi heim på gården. Faren ble mer og mer fortvilet etterhvert som jenta vokste til, og en vårdag da ho var sju år, tok han å la henne på ryggen. Nå skulle de inn til byen, om han så skulle bære henne dit. Det er fortalt at han bar henne så å si heile veien til byen. Men desverre kunne ikke legene gjøre noe for henne. Veien var nok lang heim, med en sjuåring på ryggen og kanskje var det en enda mer fortvilet far, hvem vet. Historien er for de som har vært i Nesset og gått veien de hadde, full av kjærlighet og man kan ikke la være å føle fortvilelsen til denne faren.

I. Peder Ingebrigtsen (1800-1879) var født i Bratsberg, gift i 1824 med Malena Larsdatter Bjørkliplass (1795-1850). Peder døde som fattiglem. Barn:

Karen født i 1823 før de giftet seg.
Marit født i 1827, gift med Paul Andreas Ytterugla født i 1823 på Kvålseggen i Bratsberg.
Jonetta født i 1830.

II. Ingebrigt Pedersen Nes (1854-1903), gift med Beret Larsdatter Tanemsflaten (1856-1902). Beret døde av tæring. Barn: