Nils Langhelle
Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967) var politiker (Ap), medlem av regjeringen fra 1945 til 1955 i ulike poster, men huskes kanskje best som stortingspresident fra 1958 til 1965.
Familie
Nils Langhelle var sønn av overkonduktør Nils Olsen Langhelle (1876-1945) og Aletta Nøttingnes (1880-1965), og ble gift i 1938 med Esther Engelsen (1912-1977).
Liv og virke
Nils Langhelle vokste opp i Bergen. Faren var konduktør på Bergensbanen. Han var som gymnasiast elev ved Tanks skole, i den første gymnasklassen i Bergen som tilbød gratis skolegang og fritt materiell frem til examen artium.
Etter examen artium studerte Langhelle språk og historie, og ble i 1934 ferdig utdannet lektor. Han arbeidet kun kort tid i skolen før han gikk over i en stilling som bestyrer av arbeidskontorets ungdomsavdeling, som lettere lot seg kombinere med politisk arbeid. Langhelle ble som 28-åring i 1935 formann i Arbeiderpartiet i Bergen. Under krigen deltok han i motstandsarbeid, før han i 1943 ble arrestert og sendt til Sachsenhausen.
Høsten 1945 ble Langhelle utnevnt til arbeidsminister i Einar Gerhardsens regjering, Etter en omorganisering noen måneder senere ble departementet omorganisert, og Langhelle ble samferdselsminister. Her hadde han blant annet hovedansvaret for Norges inntreden i det skandinaviske luftfartselskapet SAS.
I Oscar Torps regjering, som tiltrådte i november 1951, ble Nils Langhelle forsvarsminister. I juni 1954 ble han handelsminister, men satt bare til januar 1955, da Gerhardsen kom tilbake som regjeringssjef. Langhelle ble ikke med i denne regjeringen. Han gikk i stedet tilbake til Stortinget, hvor han i januar 1957 ble valgt til visepresident. Han rykket opp til stortingspresident da Oscar Torp døde i 1958, en posisjon han hadde til 1965.
Nils Langhelle døde i sin hytte på Haugastøl sensommeren 1967.
Bosteder
Ved folketellingen for 1910 er Nils Langhelle oppført sammen med sine foreldre og tre søsken i Vestre Jernbanegate 2a i Bergen. I adresseboka for Oslo for 1946 er han oppført som statsråd med bostedsadresse Maries gate 9b. I adresseboka samme sted for 1955 er han oppført som statsråd med adresse Nilserudkleiva 3. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1965.
Ettermæle
I en nekrolog over Nils Langhelle i Aftenpostens aftenutgave 28. august 1967 beskrev signaturen O.G. (muligens Ap-politikeren Oscar Christian Gundersen) ham slik (utdrag):
| I Stortinget representerte han ikke bare parti og sin kjære hjemby Bergen på en fremragende måte, han førte også videre mange av de fine tradisjoner som knytter seg til Norges nasjonalforsamling. I presidentverdigheten, som han han overtok ved selvfølgelig suksesjon efter Oscar Torps plutselige død, kombinerte han tradisjonen av demokratisk enkelhet med tradisjonen om formsikkerhet og naturlig verdighet. Han var på en gang respektert og populær, Stortinget følte hans ro og sikkerhet på presidentplassen, og kjente hans ubestikkelige upartiskhet i enhver situasjon. | ||
Nils Langhelle er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Stortingspresident er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1965
- Aftenpostens aftenutgave 28. august 1967, omtale av Langhelles død og nekrolog av signaturen O.G.
- Egil Hegge om Nils Langhelle i Norsk biografisk leksikon
- Nils Langhelle i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.