Nordre Hestnes (Stange gnr. 181/1)
Nordre Hestnes er en gård i Stange, Innlandet fylke. Gården ligger på Espa. Nabogårder er bl.a. Søndre Hestnes.
Ifølge Stange bygdebok er det et sagn om en hest som skal ha kommet svømmende til odden ved Hestnes fra den andre siden av Mjøsa. Derav navnet Hestnes.[1]
Eiere og brukere
Allerede i 1600-årene var det to gårder, nordre og søndre. De var ødegårder.
På nordre Hestnes var Mogens oppsitter i 1628.
Henrik Arnesen var bruker i 1645 og i 1664. Han var født ca 1574 og hadde i 1664 sønnene:
- Arne Henriksen (1630-), ble like etter 1664 gift med Barbro, Erik Amundsens enke, på nordre Huseby og overtok bruken der.
- Jens Henriksen (1632-)
Ved matrikuleringen 1669 tilhørte denne gård Kongen og er priviligert under Viks verk. Det heter da: «Engen er god og frugtbar samt vidt begreben, dog med skog gjengrodd, kan ved rødning forbedres.». Den skatter da av en bekkekvern ½ ort.
I jordeboken 1688 er Fyrsten av Curland oppgitt som eier og oppsitter er Henrik, som er postbonde. (Enten er Henrik Arnesens alder i 1664 sterkt overdrevet eller så må det dreie seg om to forskjellige Henrik. Henrik Arnesen er neppe "postbonde" i en alder av 114 år!)
Jens Henriksen er muligens den som er nevnt som oppsitter i 1697, og dennes sønner er antagelig:
- Ole Jensen (1666-9/4 1732), eier fra 1711.
- Henrik Jensen, begr. 26/2 1741- 72 år.
Hestnesgårdene var kommet under Bjelkegodset på Saxlund som ble overtatt av fogden Hammer og av hans enke solgt til Reinholt Ziegler i 1708, og denne solgte ved skjøte 21/9 1711 nordre Hestnes (½ skpd. tg.) til Ole Jensen for 225 rdr.
Ole Jensen (1666-1732) gift med Randi Larsdatter. De fikk barna:
- Peder Olsen (1715-)
I 1711 pantsatte Ole gården til Jens fra Stor-Ree og overdro ham seteren Vang, som Stor-Rees eiere hadde brukt "av alders tid" og stadfestet i et brev fra 1620. Han overdro også en kalvehage. Til sammen kom dette på 220 riksdaler.
I 1717 pantsatte Ole gården til Johannes fra Skråstad i Vang.
I 1723 søkte Ole Olsen Stor-Ree-vangen om skyldsetning av StorRee-vangen. Rentekammeret svarte at det er kammeret uvedkommende. 9/10 1723 forklarte Amtet, at plassen ligger på Hestnes' grunn, er ryddet etter tillatelse av Ole Jensen Hestnes av 17/2 1717 mot årlig avgift 4 rdr. «Hestnes' nuværende eier, Hans Simensen, har tatt endel av gården og ryddet og skylden er forhøiet med 5 lispd.». Ved tinget 20/6 1725 stevner Ole Olsen Storevangen til underkjennelse en dom mellom citanten og Hans Simensen Hestnes angående plassen Storevangen. Dommen går ut på at Ole Olsen skal beholde plassen på livstid. Ved matrikuleringen 1723 er Hans Simensen eier. Det er da 3 husmenn på gården.
Ole Olsen var blitt eier av nordre Hestnes og ved skjøte 11/11 1720 solgte han til Hans Simensen fra Jønsberg.
Hans Simensen[2] (1690-1734) fra Jønsberg i Romedal var gift med Siri Engebretsdatter (1682-1755). De hadde barna:
- Simen Hansen, (ca. 1720-1755)
- Jakob Hansen, dp. 6/1 1722.
Ved tinget 24/8 1728 stevnet Arve Simensen[3] (1658-1739) på Elton Hans Simensen (1690-1734) på Nordre Hestnes angående grensene mellom n. Hestnes og Skrepperud.
Ved skifte etter Hans 11/1 1735 møtte for barna farbror Peder Simensen Jønsberg. Etter Hans Simensens død i 1734 overtok hans sønn, Simen Hansen. 23/7 1750 var det odelslysning datert 18/7 1740 fra Gjertrud Olsdtr. Vitberg på n. Hestnes.
Simen Hansen[4] (ca. 1720-1755) gift 1. gang med Rangdi Gulbrandsdatter (-1741)
- Åse Simensdatter (1740-1748) Nordre Hestnæs.
Simen gift 1742 med piken Anne Nilsdatter (1720-1764) fra Morstue. Barn:
- Hans Simensen (1743-)
- Randi Simensdatter (1744-) gift 1778 med Svend Eriksen Dillerud (1738-79) og gift 1780 med Mikkel Eriksen Vardeberg (1746-).
- Hans Simensen (1746-)
- Hans Simensen (1751-1752).
- Hans Simensen (1753-)
- Simen Simensen (1755-1755)
Simen Hansen druknet i 1755. Det var skifte etter ham 8/8, tgl. 14/11 1755 for 10 lispd. tg., takst 310 rdr., utlagt til kreditor myndlingen Siver Olsen Vik.
Anne Nilsdatter[5] (1720-1764) g. m. 2. Mons Monsen (Arstad), (1727-1802). De hadde barna:
- Simen Monsen, dp. 1/1 1758, eier fra 1784.
- Lisbet Monsdatter, dp. 10/8 1760.
- Dorte Monsdatter, dp. 29/1 1764.
24/10 1764 var det skifte etter Anne Nilsdtr. for 310 rdr. 26/3 1765 har Mons Monsen innløst endel i gården og fikk avkald fra sine stedbarn, Hans Simensen og Randi Simensdtr. Samtidig pantsetter han gården til Lars Olsen Torgård.
Mons Monsen ble gift igjen i 1765 med Mari Kristensdatter. De var barnløse. (Datter av Kristen Olsen og Randi Olsdtr. Ekeberg).
Ved tinget 12/7 1768 opplyste Mons Monsen at gården var nedbrent.
Mons Monsen og Anne Nilsdtr.s sønn, Simen Monsen (1758-1811), overtok ved skjøte 18/9 1784, tgl. 1786.
5/5 1790 var det skifte etter Mons Monsens 2. kone, Mari Kristensdatter.
Simen Monsen[6] (1758-1811) overtok som eier og bruker i 1784. Han ble 30/10 1783 gift med Margrethe Olsdatter (1759-) fra Gillund, (Datter av Ole Engebretsen Gillund n.). De fikk barna:
- Mons Simensen, dp. 24/10 1784, eier fra 1812.
- Ole Simensen, dp. 6/8 1786 (Stensby).
- Nils Simensen, dp. 1/3 1789- tok gården på odel i 1811.
- Anne Simensdatter, dp. 31/7 1791.
- Simen Simensen, dp. 10/4 1796.
- Kirsti Simensdatter, dp. 21/10 1798, 28/3 1828 g. m. Johannes Kristiansen Holtet, f. 1802.
Lars Mortensen f. ca. 1777 skal ifølge Stange bygdebok ha kjøpt gården av Simen Monsen i år 1800. Lars var «husbonde» på Nordre Hestnes i 1801. Hans mor, Anne Tjøstelsdatter f.ca. 1749 var enke og bodde på gården. Lars sine søsken, Marthe Mortensdatter f. ca. 1780, Magrethe Mortensdatter f. ca. 1787 og Berthe Mortensdatter f. ca. 1790, bodde på gården. Morens bror, urmakeren Christopher Tjøstelsen f. ca. 1744, bodde også der.
I føderådsbygningen bodde Mons Monsen f. ca. 1726 og hans kone Berthe Borgesdatter f. ca. 1744.
Ved skjøte 4/4 1807 kjøpte Simen Svendsen (1772-1809) fra Dillerud Nordre Hestnes. Han hadde i 1795 giftet seg med enken Anniken Hansdatter (1761-1839). Anniken var født på Toten. Før de overtok Nordre Hestnes, bodde de på Brenne og Skrepperud. De fikk barna:
- Borger Simensen (1795-1869) født på Brenne
- Svend Simensen (1798-) født på Brenne
- Svend Simensen (1799-1870) født på Brenne, på Nedre Alm fra 1835
- Hans Simensen (1802-før 1849) født på Sønste Rå
- Randi Simensdatter (1805-) født på Skrepperud
- Kari Simensdatter (1807-) født på Nordre Hestnes, gift med Hans Olsen
Det var skifte etter Simen Svendsen 20/9 1809.
Den 8/6 1811 anla Simen Monsens sønn, Nils Simensen, odelssak mot enken Anniken Hansdtr., og hun ble dømt til fra faredag 1812 å ryddiggjøre Nordre Hestnes.
Nils Simensen (1789-) .........
Ved skjøte 19/3 1812 solgte Nils Simensen til sin eldste bror, Mons Simensen for 3500 rdr. d. c. 8/9 1813 gav Mons Simensen føderåd til sine svigerforeldre, Ole Larsen Gubberud og kone. Ole Larsen døde her 12/2 1835- 78½ år.
Mons Simensen (1784-)[7], ble 1812 gift med Sidsel Olsdatter (1792-1847), datter av Ole Larsen Gubberud. De hadde barn:
- Margrete Monsdatter, f. 27/10 1813, 11/11 1835 g. m. Johan Olsen Hestnesstøen, f. 1810.
- Simen Monsen, f. 6/8 1816, 1/8 1839 g. m. Berte Eriksdtr. Råvangen, f. 1814.
- Ole Monsen, f. 11/1 1819.
- Eli Monsen, f. 1/12 1821, g. m. møller Tåle Hornkvern, Romedal. Tåle og Eli hadde en sønn g. m. datter aven møller på Vik, de bodde på Brennbakken og disse hadde bl. a. sønnen Torbjørn Tålesen, Hamar.
- Mons Monsen, f. 22/10 1824.
- Anne Monsdatter, f. 14/11 1829.
- Lars Monsen, f. 12/1 1833.
- Maren Monsdatter, f. 1838.
I 1816 var Mons Simensen eier, Gårdens takst 1400 spd., gjeld 150 spd. Han betalte i sølvskatt 24 spd. 45 skill. 1818/19 fikk den sammenligningstall 12.
22/4 1834 gav Mons Simensen husmannseddel til Ole Simensen på plassen Hestnesstøen.
Ved matrikuleringen 1838 fikk n. Hestnes skyld 3 dlr. 4 ort 20 skill. Hestnesstøen (Johan Olsen) 2 ort 9 skill. Stensby (Ole Simensen) l ort 13 skill. Lønbekken (Mikkel Rasmussen) 1 daler 2 ort 14 skill. Storrevangen (Johannes Wærnsen) 2 ort.
Johan Olsen, f. 1810 og Margrete Monsdatter Hestnes hadde barna:
- Lina Johansdatter, g. m. Hans Ulvin, 3 barn. Utvandret U.S.A.
- Martinus Johansen, f. 3/7 1840, d. 25/4 1932, 1892 g. m. Berte Nilsdtr. Espa. Barn: a) Jørgen Norheim, f. 12/10 1876, lokomotivfører, g. m. Anne Aune, Trøndelag. b) Oskar Norheim, f. 27/6 1881, lokomotivfører, g. m. Torbjørg Ivarsdtr. Seim, Voss. c) Borghild, f. 3/1 1884, g. m. småbruker Anton Nilsen, Elverum.
- Severin Johansen, skomaker, Oslo, gift, 4 barn. Utvandret U.S.A.
- Ole Johansen, snekker, g. m. Ingeborg Kristiansen, bopel Furuberget, Furnes.
- Johan Johansen, skredder, Oslo. Utvandret U.S.A.
Ved skjøte 6/8 1846 solgte Mons Simensen til sønn Simen Monsen for 1000 spd. og føderåd til foreldrene.
Simen Monsen, f. 1816 og Berte Eriksdatter Råvangen, f. 1815 hadde barna:
- Martinus Simensen, f. 4/9 1839.
- Eline Simensdatter, f. 14/11 1841.
- Maria Simensdatter, f. 12/11 1846.
- Syverine Simensdatter, f. 19/5 1849.
- Syverin Simensen, f. 11/1 1852.
- Bernt Simensen, f. 4/2 1855.
- Ole Simensen, f. 22/2 1858.
2/9 1851 solgte Simen Monsen halvdelen til Kristian Olsen Torve for 1000 spd. Nordre Hestnes ble da delt i et "Nordre øvre Hestnes" og "Nordre nedre Hestnes".
Kristian Olsen .....
14/4 1852 solgte Simen Monsen og Kristian Olsen til Ole Bernhard Ottestad plassene Høgsveen og Evenstad for 300 spd.
Ved skjøte 6/5 1859 solgte Simen Monsen til Halvor Andersen Kjelsrud nordre øvre Hestnes (1 dlr. 42 skill.) for 1100 spd. Selgeren beholdt selv nordre nedre Hestnes. I Simen Monsens brukstid var han blitt skyldig Halvor Andersen 420 daler. Da Simen ikke betalte renter og avdrag i rett tid, skal Halvor ha tatt med seg slakter og tatt ut og slaktet de dyr han selv bestemte.
I 1866 var Erik Gulbrandsen eier av Hestnes nordre øvre med 29 mål aker, 41 mål nat. eng og 116 mål skog, takst 937 spd.
Erik Gulbrandsen f. ca. 1815 ble bruker før 1862. Han var gift i 1843 med Anne Matea Knutsdatter f. 1821 fra Ramset. Før de kom til Nordre Hestnes, hadde de bodd på Ramset, Svenskerud og Berget. De var gårdbrukere og selveiere på Nordre Hestnes i 1865. De fikk barna:
- Oliv Eriksdatter f. 1844
- Kari Eriksdatter f. 1846
- Gina Eriksdatter f. ca. 1848 (ble ikke med da resten av familien emigrerte i 1868).
- Knud Eriksen f. ca. 1854
- Elen Matea Eriksdatter f. 1856
- Berte Eriksdatter f. 1860, d. 1860.
- Julia Eriksdatter f. ca. 1860
- Syverin Eriksen f. ca. 1862
Erik og familien utvandret til USA den 28.april 1868 med Victoria. Billetter til Quebec. I 1880 bodde han som enkemann i Sterling, Vernon county, Wisconsin sammen med barna Julia og Severin.
I 1866 var Johannes Foss eier av Hestnes nordre nedre (skjøte 25/6 1864 fra Simen Monsen) med 35 mål aker, 40 mål nat. eng og 184 mål skog, takst 761 spd.
Johannes Foss .......
Fra 1874 er Even Olsen eier av hele Hestnes nordre med Nygård, i 1886 hører også Storsveen til nordre Hestnes.
Even Olsen (1834-) ble eier i 1874. Even var født på Mosebekken, men bodde med sine foreldre på Sørli i 1865. Han giftet seg 8. november 1867 med Eline Kristiansdatter (1844-) født på Skogen under Stange prestegård. Hun var eldste datter av Jens Kristian Evensen Ekeberg og hans første kone, Elen Dyresdatter. De fikk barna:
- Elen Oline Evensdatter f. 1869
- Ingeborg Olga Evensdatter f. 1875, lærerinne Stenby skole til 1935.
- Karen Julie Evensdatter f. 1877
- Einar Evensen f. 1880. Se neste bruker
- Kristian Olaf Evensen f. 1882, kjøpmann Arnesveen, 1/4 1910 g. m. Signe Marie Lund, f. 8/11 1881 på Herkestad.
Evens far, Ole Kristiansen døde som føderådsmann på Hestnes i 1875. Ved folketellingen 1875 bodde Evens mor, Oliv Engebretsdatter f. 1799, på gården. De hadde også noen få tjenestefolk.
Ved matrikuleringen 1886 var Even Olsen eier av nordre Hestnes med Storsveen nordre og Nygård med skyld mk. 9,95,
Einar Evensen Hestnes[8] (1880-1954) tok over gården i 1909. Han giftet seg i 1908 med Marie Olsdatter Støen[9] (1883-1915) fra Hestnesstøen. De fikk barna:
- Even Evensen Hestnes (1908-1985), neste bruker
- Maren Evensdatter Hestnes f. 1909, 1938 g. m. gbr. Olav Dahle, f. 19/8 1908, Heen, Isfjorden, Romsdal.
- Eline, f. 25/12 1914, 1938 g. m. Sigfrid Vold, Stenberg, Ottestad, f. 15/2 1915, revisor Kjøpmannsforeningen
Even og Eline Hestnes var føderådsfolk ved folketellingen 1910. Ellen drev med husstell og veving. De hadde datteren Olga Hestnes f. 1875 boende hos seg. Hun var folkeskolelærerinne.
Even Einarsen Hestnes (1908-1985), giftet seg i 1931 med Agnes Bergliot Romsås (1909-1995), fra Kjelsrud. Han overtok gården i 1938.
Tjenestefolk og andre beboere
- Amund Larsen f. 1856, tjenestegutt i 1875.
- Pauline Jensdatter f. 1860, tjenestepike i 1875.
- Andrine Olsdatter Hol f. 1860, legdslem i 1875.
- Eline Nilsdatter f. 1873, tjenestepike i 1891 og i 1900.
- Hans Jensen f. 1816, inderstmann i 1891.
- Pernille Johansdatter f. 1822, inderstkone i 1891.
- Gina Johansen f. 1891. Tjenestepike i 1910.
- Oskar Jensen f. 1894. Tjenestegutt i 1910.
- Ester Lønbækken f. 1898. Barnepike i 1910.
Husmannsplasser og utskilte bruk
I 1777 var det to husmenn.
Tre husmannsplasser nevnes på gården i 1801, der Simen Monsen, Christen Ingvoldsen og Christopher Eriksen var husmennene.
1818/19 fikk Lønbekken (Dyre Simensen) og Storrevangen sammenligningstallene henholdsvis 3 og 1. Disse er kjøpt fra n. Hestnes og har ikke tidligere vært skyldsatte. Ved takst 7/10 1825 fikk Storrevangen en skyld av 1½ skinn og Lønbekken 2¾ skinn.
17/7 1837 ble frasolgt n. Hestnesstøen (skyld 57 skill.) og Stensby (37 skill.). 2/8 1858 utskilt Høisveen (13 skill.). 4/5 1859 nordre Storsveen (16 skill.), Petersveen (20 skill.), likeså nordre øvre Hestnes (1 daler 42 skill.) og nordre nedre Hestnes (2 daler 25 skill.).
Midtsveen ble utskilt fra n. Hestnes med skyld 20 skill. og 6/5 1859 av Simen Monsen solgt til Jens Olsen Husebyhaugen for 350 spd.
Fraskilt siden 1886 er følgende småbruk: Norderhaug, Hagen, Storsveen, Nersveen, Fagerheim, Skogly, Breidablikk, Øverli, Sandvold.gnr. 181-2 Støen (Henrik Hansen) fikk skyld mk. 0,96. Gnr. 181-4 Høgsveen med Evenstad (Johannes Foss) skyld mk. 0,59. Gnr. 181-5, Midtsveen (Kristofer Kjeldsen) skyld mk. 0,81. Gnr. 181-6, Lønbekken (Syverin Håkonsen), skyld mk. 1,76. Gnr. 181-7 Storrevangen (Kristofer Jensen), skyld mk. 0,99. Skyld 1939 mk. 7,48 for nordre Hestnes.
- Støen nordre, ofte kalt Hestnesstøen.
- Stenby (Stange gnr. 181/3)
- Høgsveen (Stange gnr. 181/4)
- Midtsveen (Stange gnr. 181/5)
- Lønbekken (Stange gnr. 181/6)
- Storevangen søndre, Storrevangen el Stor-Reevangen (Stange gnr. 181/7)
- Norderhaug (Stange gnr. 181/8)
- Hagen (Stange gnr. 181/9)
- Storsveen (Stange gnr. 181/10)
- Nersvea (Stange gnr. 181/11)
- Fagerheim (Stange gnr. 181/12)
Litteratur
Kilder
- ↑ Stange bygdebok, bind 2. Veflingstad, M. (1952) Digital versjon hos NB.
- ↑ Hans Simensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Arve Simensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Simon Hansen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Anne Nilsdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Simen Monsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Mons Simensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Einar Evensen Hestnes i Historisk befolkningsregister
- ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/f29bb7cb-72bc-4bf1-ac1e-f99f41226365
Koordinater: 60.563723° N 11.258090° Ø
Nordre Hestnes (Stange gnr. 181/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |