Normannsløkka
Normannsløkka, gnr. 129, bnr. 8 og 9, var en løkkeeiendom som opprinnelig omfattet store deler av dagens strøk Ensjø og Kampen i Oslo. Hovedbølet lå i Ensjøveien 21, i dag nr. 11-13. Hovedbølets sveitservilla ble oppført i 1858, revet rundt 1960.
Løkka var opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Den har navn antagelig etter kjøpmann Isach Normann, som eide eller forpaktet løkka fram til sin død i 1802 og som bodde i Rødfyllgata 12 på Vaterland.
Omkring 1825 ble naboløkka Utsikten delt i to, og den østre delen ble etter noen år en del av Normannsløkka.
Løkka lå sørvest for Ensjø gård og ble delt av bygrensen ved byutvidelsen i 1878 og mer fysisk av Gjøvikbanen da anlegget sto ferdig i 1902.
Fra 1864 ble Normannsløkken teglverk etablert på eiendommen. Rett ovenfor langs Hovinbekken lå også Lilleberg teglverk fra 1872 og rett øst lå Ensjø teglverk fra 1811. Området til Normannsløkken teglverk ble i 1932 lagt ut for salg og et industribygg for Sunde & co. ble oppført her 1940–1941.
På området sørvest for jernbanen på Kampen ble Christiania Staalværk etablert i 1916 med et større bygningskompleks. Stålverket gikk konkurs allerede i 1920 og dette området ble det i 1930-årene bygd ut til boliger for Kampen byggeselskap. Den store produksjonshallen, som ble ombygget til sportshall ble revet i 1939 og er senere opparbeidet til park kalt Nordmannsparken etter gata og løkka.
Løkka har gitt navn til Normannsgata som i siste del går over den tidligere løkkeeiendommen og hvor også deler av nevnte boligbygging for Kampen byggeselskap ble foretatt.
Ensjøveien 3-5-7, som tidligere var en del av den nordre delen av løkka, ble i 2021 solgt til NRK for etablering av nytt hovedkontor.