Kampen (Oslo)
Kampen er et strøk i Oslo, mellom Tøyen og Vålerenga, preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av Bydel Gamle Oslo. Forfatteren Thorbjørn Egner (1912-1990) vokste opp på Kampen, i Normannsgata 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet Thorbjørn Egners plass. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.
Begrepet kampegutt viser egentlig til en mannsperson fra Kampen, men også Kampen Janitsjarorkester har kallenavnet Kampegutta.
Ordet kamp betyr bergkolle, og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor Kampen skole er i dag, samt området bak denne.
Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten.
Tidlig historie
Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen Utsikten datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i vikingtiden. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i Trysilgata 7 i 2011.
Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet Berg, med tomtegrenser i vest til Tøyengårdene, i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til Valle. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet Bergsløkkene. Etter reformasjonen i 1537 ble eiendommen krongods og lagt under ladegården, mens mye av jord var bortforpaktet.
Militært område
Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på Akershus festning om å få bruke området som idag er nordre del av Kjølberggata mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens Kampen skole og området bak denne.
Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra Akershusiske regiment og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til Etterstad.
I kilder fra 1790–1800 blir området med «Campementet» omtalt som Kampen.
På Kampen for øvrig, som for de øvrige områdene rundt byen, var dette på 1700-tallet et rekreasjonsområde for byens aristokrati, med frukt og urtehager, gjerne med tilhørende lysthus hvr de oppholdt seg med sitt tjenerskap. Utover på 1830- og 1840-tallet folketellingene at løkkeeiendommene og området for øvrig ble husmannsplasser hvor arbeidsfolk enten leide husvære eller jorda ble drevet av husmenn for eierne, i tillegg til offisersenkene som blir boende i området livet ut.
Siste halvdel av 1800-tallet
Ved folketellingen i 1801 bodde det bare 25 mennesker på Kampen i fire boliger i forrhold til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen. De fleste var toetasjes leiegårder bygget i tre som var langt billigere enn murgårdene i byen. Eierne var eiendomsspekulanter som ville ha flest mulig leietakere for å størst mulig avkastning, raskest mulig.
1855–1865
Kampen lå i Aker herred fra det kommunale selvstyret ble innført gjennom Formannskapslovene i 1838. Ved byutvidelsen i 1859 kom Kampen rett på utsiden av bygrensene og byens murtvang. Dette gjorde Kampen svært attraktivt til utbygging, som da ble vesentlig billigere i tre enn i mur. I denne perioden var det derfor en omfattende utbygging med trehus, som bare økte da det ble klart at denne snart ville bli slått sammen med Kristiania om bli omfattet av murtvangen der.
I årene fra 1855 til 1865 ble følgende deler bygget ut med noe spredt bebyggelse: sørstrekket av Brinken, og et par hus i nord, Hølandsgata fra Normannsgata langs strekket mot Jordal Teglverk fra 1848 til Ullensakergata, Normannsgata fra Hølandsgata til starten av Bøgata, Bøgata fra starten til Kampengata og nederste del av Norderhovgata opp til Kampengata. Kampengata het på dette tidspunktet Nordre Gade gå var en periode en nordre grense for bebyggelsen.
1865–1875
I 1875 bodde det 2 739 mennesker på Kampen som da var en forstad til byen som på dette tidspunktet hadde rundt 100 000 innbyggere. Da hadde særlig følgende området blitt bebygget og fortettet: de nedre/sørlige deler av Normannsgata, Brinken og Hølandsgata, de nedre/sørlige deler av Ullensakergata, Aurskoggata og Norderhovgata, og de nordre deler av Brinken og Bøgata som strakk seg stadig lenger nordover.
Byutvidelse og murtvang
Kampen ble innlemmet i Kristiania ved byutvidelsen i 1878 og ble først da omfattet av tvangen til å bygge i mur som gjaldt i hovedstaden. Da var allerede store deler av bydelen utbygget med trehus og dette har vært med på å gi Kampen særpreg. I motsetning til flere andre forsteder har mange trehus blitt bevart her.
Utdypende artikkel: Brannen på Kampen 1879
Trehusene ble imidlertid omfattet av branner, og natten til 8. april 1879 ble syv to- og treetasjes leiegårder i tre i kvartalet mellom Bøgata og Normannsgata rasert av en større brann og dette fristilte en svært attraktiv kirketomt. Oppføringen av Kampen kirke, tegnet av arkitekt Jacob Nordan, ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 480 sitteplasser.
I forbindelse med byutvidelsen i 1878 måtte en del gatenavn endres for å unngå misforståelser eller dublering av samme navn i den sammenslåtte kommunen.
I nedenforstående oversikt er ikke endringer/moderniseringer av staveform tatt med. Heller ikke senere navneendringer på 1950-tallet da for eksempel Vestbygata skiftet navn til Sons gate.
| Nåv. navn | Navn i Aker |
|---|---|
| Aurskoggata | Smalgangen |
| Brinken | Underhougsveien, Brinkens Gade |
| Hedmarksgata | Søndre Østerdalsgade |
| Hurdalsgata | Søndre Gade |
| Hølandsgata | Bækkegaden |
| Kampengata | Nordre Gade |
| Nannestadgata | Markveien |
| Norderhovgata | Bruns Gade |
| Skedsmogata | Nedre Gade |
| Sons gate | Udsigtsgaden |
| Sørumgata | Øvre Gade |
| Ullensakergata | Smedgaden |
1875–1885
I 1875 er Kampen tett bebygget og antall hus har steget svært mye og spredde seg nordover, fra Skedsmogata til dagens Sons gate, og Normannsgata til Skedsmogata. Innen 1885 har bebyggelsen nådd opp til Kampen park som ble anlagt på denne tiden. Folketallet på Kampen har i 1885 nådd 9 600 mennesker.
Adkomst
Fram til Hagegata ble forlenget opp til Brinken i 1887 var eneste adkomstveier til Kampen opp Normannsgata og Brinken fra Galgeberg. På samme tid ble også Hedmarksgata forlenget bort til Kampen kirke gjennom en gjenfylling av et søkk som gikk fra Jordal til Ensjø.
Offentlig bygninger og anlegg
Da Kampen ble en del av Kristiania, kom området inn i et system med større etableringer av offentige institusjoner og bymessig infrastruktur. Blant de første tiltakene Kristiania satte i gang var særlig å etablere en tilstedeværelse av politiet og få bygget en kirke. Planleggingen av disse to tiltakene ble igangsatt allerede før byutvidelsen ble gjennomført.
Politivakten 1878–1914
Utdypende artikkel: Kampen politivakt
Kampen politivakt ble etablert umiddelbart etter byutvidelsen i 1878 i en nybygget murgård i Normannsgata 44, den gang nr. 9e.
Byggherren var en baker som opprinnelig hadde planer om å bo i huset og drive bakeri i kjelleren. Da det ikke ble noe av, ble den tatt i bruk som politivakt i stedet og staten kjøpte bygningen i 1880. Politivakta ble flyttet til og slått sammen med Vålerenga politistasjon i Vålerenggata 24 i 1914.
Bygningen var deretter postkontor og boliger fram til 1928, og deretter benyttet til diverse virksomheter, som boliger, boktrykkeri, arkitektkontor, Kampen kunstbarnehage, Galleri Bastian og serveringssted. Den er kommunalt listeført som verneverdig.
Kampen kirke og menighetshus 1882
Utdypende artikler: Kampen kirke (Oslo) og Kampen menighetshus
En større brann natten til 8.april 1878 mellom Bøgata og Normannsgata raserte syv relativt nye leiegårder i tre og branntomten utgjorde en svært attraktiv kirketomt.
Oppføringen av Kampen kirke, tegnet av arkitekt Jacob Nordan, ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 480 sitteplasser.
Kampen menighetshus, også omtalt som Kampen menighetskapell ligger i Normannsgata 55 og har front og hovedinngang fra Hedmarksgata. Bygningen er en trebygning i sveitserstil hvor dørene og vinduene har gotiske elementer. Bygningen gikk gjennom en omfattende rehabilitering i perioden august 2019 til februar 2020.
Kampen skole 1888
Utdypende artikkel: Kampen skole (Oslo)
Kampen skole (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt Ove Ekman, Den oppført i pusset tegl, utformet i enkel nyrenessanse med kraftige volumer og store vinduer. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur. Dem ble utvidet med en ny fløy i 1902.
Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen.
I årene 2001 til 2003 gikk den gjennom en omfattende rehabilitering, modernisering og ombygging, med blant annet et nytt midtbygg som knyter de to originale bygningene sammen. Arkitekt for denne ombyggingen var Richard Engelbrektson.
Opparbeidelse av gatene
Utover på 1880-tallet ble også gatene mer skikkelig opparbeidet, etter at de fram til dette tidspunktet bare kunne være noen brede tråkk mellom bygningene.
Huseierne ble forpliktet til å avgi grunn til anleggelse av et fast gatedekke. For å få til et fast gatedekke ble tomtegrensene flyttet inn til husveggene, etter at disse tidligere gikk midt i gaten. I første omgang ble gatene makadamisert, først sent på 1920-tallet ble noen gater belagt med brostein.
Kampen park
Utdypende artikkel: Kampen park
I 1885 kjøpte kommunen løkkeeiendommen Utsikten, hvor Kampen park ble oppretta noen år senere. Arbeidet startet i 1888 med bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. Den ble utviklet i flere omganger og dekker i dag 36 dekar, av dette 2,9 dekar sørøst for Bøgata. På det høyeste punktet er det et vannreservoar, bygget på et år og sto ferdig i 1886. I 1890 ble det oppført en damvokterbolig i sveitserstil som ble kalt «Alpehytta». Denne har siden 1990 huset en barnehage.
I 1899 bevilget kommunen penger til den tre meter brede trappen opp fra Brinken, med den begrunnelse at parken ble mye brukt hele sommeren av befolkningen på østkanten. Denne ble rehabilitert i 2009 med nylegging av de 100 trinnene.
Elektrifisering og trikk 1900–1961
I 1910 ble det tilbudt elektrisk tilkobling til Kampen, de første som ble koblet til var hovedsakelig fabrikkene, småbedriftene og gatebelysningen i området, men etter hvert også stadig flere privatboliger ble tilknyttet nettet i de kommende tiårene. Dette kom også samtidig med at vannledningene fra 1890-årene ble lagt ut fra trykkbassenget i Kampen park til stadig større områder, stort sett som vannposter i bakgårdene. Samlet sett medførte dette en bedring av boforholdene, imidlertid ble de posivitive effektene som kunne ha kommet ut av dette til dels borte i befolkningsøkningen og trangboddheten som det medførte.
Men allerede ti år tidligere ble Kampen tilknyttet byens trikkenett, da denne ble elektrifisert i 1900 og Gamlebylinjen fikk to nye sidelinjer, til Vålerenga og til Kampen. Linjen til Kampen ble åpnet 1. juli 1900 og kom på den 4,9 kilometer lange linjen fra Homansbyen og tok av Gamlebylinjen fra Grønland, gikk opp Motzfeldts gate, Tøyengata og Hagegata og opp til der hvor denne møter Brinken på Kampen. Ganske tidlig fikk imidlertid linjen til Kampen et eget liv, ved at endestasjonen i andre enden var på Sagene.
Da linjen ble dobbelsporet i 1921, fikk den et snuspor i gata omtrent rett foran bebyggelsen i Brinken 25.
Året etter, i 1922, sto trikkestallene i Hedmarksgata ferdig, kalt Vaalerengen Vognstation og huset vognmateriellet på de to sidelinjene fra Gamlebylinjen, til henholdsvis Vålerenga og Kampen. Disse var i bruk fram til 1968, og ble revet i 1988 til fordel for dagens bebyggelse, kalt Jordal terrasse.
Kampens friluftsbad 1921–1946
Utdypende artikkel: Kampens friluftsbad
Kampens friluftsbad også kalt Kampen folkebad, lå rett øst for skolegården til Kampen skole mot Gjøvikbanen, hvor det i dag er barnehager. Badet hadde adresse Elverumgata 14.
Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt.
Badet, populært kalt «Ishuset» på grunn av sitt kalde vann, var likevel populært i en bydel hvor mange ikke hadde bad hjemme. Under krigen ble anlegget rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten som brukte det som lager. Etter krigen var anlegget så forfallet, samtidig som publikum de siste årene hadde søkt seg mer ut mot badelivet på øyene i Oslofjorden at det ble lagt ned og revet i 1946.
Næringsliv
Kampen ble et sted hvor mange innflyttere fra bygdene særlig på Østlandet som flyttet til den sterkt voksende byen for å få seg arbeid. De måtte da slå seg ned i nærheten til arbeidsplassene, i en tid hvor de aller fleste måtte gå for å komme seg til og fra arbeidet. Og med svært lange arbeidsdager, det vanlige var fra kl 06:00 til kl 20:00, ble det lite tid og krefter om dette ble for store avstander.
Kampenbeboerne hadde arbeid på Kampen og i de nærliggende områdene. Dette kunne være de mange teglverk, blant dem Svendengen teglverk fra 1840, Lilleberg teglverk fra 1872, Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk fra 1883 og Nygård Teglverk fra 1890-årene; samt industribedrifter som Kværner Brug (1853), Bryn Tændstikfabrik (1872), Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk (1889) og Sætre Kjæksfabrik (1908). I tillegg var det også mange mindre håndverksbedrifter og småḧandel på Kampen.
Større virksomheter på Kampen var:
- 1811: Ensjø teglverk, opprinnelig adresse Hedmarksgata 25 (idag Rolf Hofmos gate 20), drev til 1914
- 1848: Jordal Teglverk lagt ned rundt 1914, tomten senere brukt til Jordal Amfi.
- 1864: Normannsløkken teglverk lagt ned ved slutten av 1800-tallet, senere Sunde & Co. næringsmiddelfabrikk på tomta.
- 1865: L. Engebretsens Mek. Verksted, reorganisert til A/S Kampens Mek. Verksted i 1905, drev til 1973 i Brinkensgate 50.
- 1869: Carl F. Johannessens Tobaksfabrik i bakgården til Norderhovgata 4, flyttet etter brann i 1889 til Karl XIIs gate 4 på Vaterland.
- 1882: A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik fra 1875, flyttet til Normannsgata 47, lagt ned i 1989.
- 1894: Christiania Chromstaal Compagnie, videreført fra 1916 som Christiania Staalværk, lagt ned i 1920.
- 1913: Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker fra 1898, flyttet til Brinkens gate 30 b (idag Kjølberggata 21) i 1913.
- 1917: Levahn Mekaniske Verksted A/S overtok Ensjø teglverk og bygget om til mekanisk verksted, drev til 1996.
Sosiale forhold
Arbeiderbydel
Mot slutten av 1800-tallet var Kampen regnes som en av byens fattigområder. Også her var barnearbeid vanlig, samtidig som barnedødeligheten var stor. Enkelte år døde det flere småbarn enn voksne og gamle. Hvert fjerde barn døde før det fylte et år. Dødsårsakene var smittsomme sykdommer som diarre og lungebetennelse, og mange av disse kunne ha sin bakgrunn i under- eller feilernæring, dårlig hygiene, dårlig mat og drikkevann. Trangboddheten gjorde at smitte bedte seg raskt.
Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og Hovinbekken ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i kulvert fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene.
Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned.
Dette førte til to større arbeideropprør i dette området. Arbeidsgivernes holdninger og totale avvisning av arbeidernes krav og myndighetens harde, nådeløse og ekskalerende reaksjoner på de tumultene som oppsto må sees på bakgrunn av den vedvarende politiske konflikten på nasjonalt plan, kalt statsrådssaken, samt den enorme sosiale avstanden og klassedelingen som eksisterte i den tids samfunn hvor kun 30 % av mennene hadde stemmerett, som hovedsakelig var formuende, selveiende bønder eller offiserer, noe som skapte en sterk avmakt og ydmykende situasjon for arbeiderne som sto i et sterkt avhengighetsforhold til arbeidsgiverne.
Først utpå 1880-tallet ble det organisert arbeiderforeninger som kunne arbeide koordinert for arbeidernes rettigheter, også politisk overfor myndighetene.
Onsumslaget 1878
Utdypende artikkel: Onsumslaget
Oluf Onsum var eier av Kværner Brug, og var en patriarkalsk og autoritær fabrikkeier. Lørdag 13. april 1878 samlet det seg en folkemengde seg utenfor hans eiendom Lille Munkeengen i St. Halvards gate 33 i Gamlebyen. Blant annet fikk Onsum ansvaret for at industriarbeidernes lønnninger i Kristiania dette året var satt ned med 10 %, samt uenighet med hensyn til forvaltningen av Kværners sykekasse. Både lørdagen og søndagen begrenset seg til verbale protester.
Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og det ble gjort forsøk på å storme boligen, og de tilstedeværende politifolkene ble beleiret på eiendommen. Politimester Carl Johan Michelet tilkalte militære styrker for å opprettholde ro og orden. Rundt 5–6000 mennesker ble drevet av politiet opp mot Galgeberg hvor kommunen hadde et pukksteinslager. Da kavaleriet kom ble mengden fort splittet, men en stor gruppe bygget en barrikade som stengte av Normannsgata i krysset med Hølandsgata og politiet og kavaleriet klarte ikke å forsere denne. Stein haglet mot politiet og flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og de måtte trekke seg tilbake.
Den følgende dagen og kvelden var det mobilisering på begge sider og barrikaden i Normannsgata var forsterket. Politimester Michelet tilkalte da også infanteri hvor hver soldat ble utstyrt med 10 skarpe skudd. Soldatene fikk spredt folkemengden ved å skyte med skarpe skudd og jage demonstrantene med bajonetter.
Schibbyeslaget 1880
Utdypende artikkel: Schibbyeslaget
Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker og på Kampen for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. Mange av de berørte arbeiderne bodde på Kampen og alle teglverkene i dette området var viktig for at de kunne overleve.
For at lønningene skulle kunne reguleres opp, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Eieren av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye sterkt imot å sette opp lønningene og sa han da heller ville legge ned. Teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.
Kilder og referanser
- Kampen (strøk) i Oslo byleksikon, 1938, 2000 og på nett.
- Kokebok fra Kampen, hos ude.no, prosjekt «Oslo-patriot»
- Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net
- Heidi C. Huitfeldt: Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel, Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3