Olav Nygard
Olav Nygard (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider.
Familie
Olav Nygard var sønn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894), og var nest yngst av ti søsken. Nygard giftet seg i 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979).
Liv og virke
Etter folkeskolen fikk Nygard et år på Nordhordlands Amtskole (1903-1904), og året etter gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, der Andreas Austlid var bestyrer. Læreren Olav Åsmundstad gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare. Åsmundstad underviste også i sløyd, noe som kan det kan ha bidratt til at Nygard året etter, 1905–1906, valgte å gå i snekkerlære. Samme år avtjente han verneplikten. Nygard tok et nytt år ved folkehøgskolen i Ørsta 1907–1908. Ved skolen traff han Anders Underdal og Anton Aure, som ble hans nære venner.
1909–10 bodde han i Kristiania og i Asker hos Hulda og Arne Garborg. 1910–11 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.
Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde, og han skrev for landsmålsavisene. Han eide og drev småbruk i Eksingedalen 1915–16, på Lindås 1916–18 og på Horvei 1918–22. Nygards siste bosted var ved husmannsplassen Beverlia på Ulsrud i Oslo, i dagens bydel Østensjø.
Før han døde av tuberkulose 40 år gammel, rakk Nygard å gi ut diktsamlingene Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde (1915) og Ved vebande (1923).
Ettermæle
I forbindelse med 100-årsjubileet for Olav Nygards fødsel skrev kringkastingsmannen og litteraturkritikeren Eilif Straume i en artikkel i Aftenposten 6. august 1984 blant annet:
| Olav Nygard vokste opp mellom stengende fjell i en trang dal, men han har gjort det videre og friere å være menneske i Norge. Han strevet med dårlig økonomi og alle slags trivielle bekymringer, men skapte noe av det mest uavhengige og suverene i vår poesi. Han var plaget av sykdom, men pustet sunnhet i vår sjel. | ||
Olav Nygard er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin kone Rakel, som overlevde ham med rundt 55 år. Gravminnet har påskriften På tronge vegar stig det store tankar, hentet fra diktet Det trengs so lita minning fra Ved vedbande (1923).
En bauta over Olav Nygard ble reist i hjembygda i Modalen i 1931. Olav Nygards veg på Ulsrud i Oslo, nær hans siste bosted, ble oppkalt etter Nygard i 1962.
Galleri
Olav Nygards veg på Ulsrud i Oslo ble navngitt i 1962.Foto: Stig Rune Pedersen
Detalj fra endevegg, Olav Nygards veg 8 i Oslo: sitat fra Nygard-dikt.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten 10. februar 1934: omtale av Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.
- Aftenposten 6. august 1984: omtale av Olav Nygard.
- Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924. Samlaget 2014.
- Eirik Vassenden om Olav Nygard i Norsk Biografisk Leksikon.