Oslo Arbeidersamfunn
Oslo Arbeidersamfunn ble grunnlagt som Christiania Arbeidersamfund i 1864. Eilert Sundt ble dets første leder, og han hadde også vært den sentrale drivkraft bak opprettelsen. Samfunnet ble oppretta som en upolitisk opplysningsorganisasjon. Det første styret hadde tre arbeidere blant sine medlemmer, hvorav en danske, en svenske og en nordmann. Stiftelsesmøtet fant sted på Møllergata skole.
Arbeidersamfunnet holdt seg utafor den sosialistiske agitasjonen, og var dermed i den første tida svært forskjellig fra de tidligere arbeiderforeningene i Thranerørsla. I 1879 fikk Venstre kontrollen i styret, og gjennom 1880-åra ble mange viktige saker tatt opp til diskusjon i arbeidersamfunnet. Samfunnet ble en viktig debattarena i hovedstaden. Det er betegnende for den politiske linja man hadde at da Marcus Thrane besøkte hjemlandet i 1883, fikk han ikke tale i arbeidersamfunnet.
I 1893 kom en stor endring, da Arbeidersamfunnet kollektivt meldte seg inn i Det norske Arbeiderparti. Rollen som debattarena fortsatte, men nå som et av arbeiderbevegelsens viktigste møtesteder i Oslo. Dette fortsatte og nådde et høydepunkt i mellomkrigstida. Pr. 2013 er Oslo Arbeidersamfunn det største partilaget i Arbeiderpartiet.
Arbeidersamfunnets bygning, Samfunnshuset som har fått adressa Arbeidersamfunnets plass 1, sto ferdig i 1940, arkitekt Ove Bang. Den ble i 1997 solgt til Olav Thon. Den rommer blant annet Sentrum Scene, som både var møtested og scene for Samfunnets Dramatiske Klubb, senere Samfunnsteatret. Dramaklubben var lenge det ledende amatørteatret i landet.
Veien Bikuben på Høybråten i Oslo har navn etter bikuben i Oslo Arbeidersamfunns symbol.
Galleri
Arbeidersamfunnets fane på Youngstorget 1. mai 2016.Foto: Chris Nyborg
Kilder
- Oslo Arbeidersamfunns hjemmeside
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo Arbeidersamfunn i Store norske leksikon