Ove Houth

Ove Houth (født 15. november 1920, død 11. august 1942 ved Leningrad) var frontkjemper.

Ove Houth som student.
Foto: Fra boka De falt for Norge

Han var eldste sønn av Lars Johannes Olai Houth (1888–1963) og Hilda f. Løken (1892–1980) og vokste opp på garden Lysaker (gnr. 18/2) i Vardal, som faren kjøpte i 1926. Som ungdom på 1930-tallet dreiv han blant annet med fotball og langrenn for Haug Idrettslag. I 1939 ble han også valgt som idrettsleder i Vardal avholdslag (av DNT).

I 1937 gikk Ove Houth ut fra middelskolen i Gjøvik med to T og to M, med M i hovedkarakter. Likeledes fikk han i 1940 tre T og tre M og hovedkarakter M. Han fikk da sin eksamen artium ved reallinja på Gjøvik høyere skole.

Videre utdannelse tok han i Germanske SS Norges regi på Elverum og Kongsvinger. For å havne her var han blitt preget av sitt miljø. Ni av avgangselevene i Gjøvik i 1940 meldte seg som frontkjempere. «Det må vel sies å være noe av en rekord i en avgangsklasse ved et småbygymnas. Men vi kvinnelige studenter i klassen føler oss stolte over at vi har gått i en gymnasieklasse hvor det var 9 mannfolk som dro til fronten i kampen mot bolsjevismen, når Føreren kalte på dem», skrøt en kvinnelig medelev i Vestopland 26. september 1942.

Houth meldte seg til Den norske legion og kjempet i beleiringen av Leningrad, sist Legions-Schütze i 14. kompani. Han kunne visstnok ses i en film vist i Norge fra beleiringen av Leningrad «på speiding etter bolsjeviker». For høsten 1942 ble Ove Houth tatt opp på bygningsingeniørlinja ved NTH, men valgte å fortsette ved fronten i håp om snarlig seier. Det skjedde ikke. Han oppholdt seg i en bunker da han ble truffet av granatsplinter og døde, tross behandlingsforsøk. I samtida het det at han ble gravlagt på SS-kirkegård i Krasnoye Selo. Ifølge boka De som falt ble hans første gravsted flyttet til Sologubovka.

I februar 1943 bestemte Vardal herredsting at den nyanlagte «Gate E» på Kråkjordet skulle hete Ove Houths gate. Ved tilstelning i Vardal lag av NS i romjula 1943 ble han tildelt Frontkjempermerket posthumt, mottatt av hans mor. Veinavnet ble omgjort etter krigen, navnlig til F.L. Suhrs veg.

Kilder

  • Ove i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1907-1921 fra Digitalarkivet (dåp)
  • Ove Houth i Historisk befolkningsregister.
  • «Fotball», Vestopland 29. juli 1936
  • «Middelskoleeksamen», Vestopland 19. juni 1937
  • «D.N.T.», Oppland Arbeiderblad 13. februar 1939
  • «Avslutningsfesten ved Gjøvik skole», Vestopland 24. juni 1940
  • «Rekordsøkning til Norges tekn. Høgskole», Vestopland 5. august 1942
  • «Legionær Ove Houth, Vardal», Vestopland 12. september 1942
  • «Minneord» av S-e, Vestopland 26. september 1942
  • «Den falne helt», Vestopland 22. oktober 1942
  • «Vardal herredsting», Oplendingen 17. februar 1943
  • «Falt for sitt land», Fritt Folk 18. februar 1943
  • «Vellykket NS-julemøte i Vardal», Vestopland 30. desember 1943
  • «Veier i Vardal oppkalt etter frontkjempere er nå blitt omdøpt», Velgeren 17. juni 1946
  • Studentene fra 1940 (1965), s. 253
  • Veum, Eirik (2010). De som falt. 2. utg., s. 126