Peter Thams

Peter Thams (født 14. april 1681 i København, død 19. april 1758 i Steigen) var prokurator og fra 1739 til 1758 lagmann i Nordlandene.

Embetskarriere

Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i Trondheim. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann Christian Reitzer skrev i et brev til borgermester Rasmus Lindgaard bl.a. at Thams (og en annen prokurator Mauritz Borkhorst) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».[1] Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som bergråd og assessor i OverbergamtetKongsberg. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til Peder Knutsen Rist.

Thams hadde tittel som justisråd fra 8. februar 1737.

Familie

Thams ble født i 14. april 1681 i København og døde på Steigen 19. april 1758. Han var sønn av sorenskriver (fra 1689) i Gauldal, Daniel Matthias Pedersen Thams (1645–1718), og Catharina Hansdatter, død 1719.

Peter Thams ble gift to ganger. Hans første kones navn er ukjent. Han ble gift for andre gang den 6. desember 1715 med Lavina Thullin, død i januar 1765, datter av rådmann i Trondheim Jacob Thullin. Svigerfaren var den 10. januar 1759 konstituert lagmann i en sodomisak i Trondheim.

Blant barnene ble William Thams prokurator, Daniel Mathias Thams sorenskriver i Hurum, Røyken og Lier, Anna Barbara Thams gift med fogd Niels Rasch i Lofoten, og prost og sokneprest i Eidsberg Johan Peter Thams.

Viselagmann

Jacob Wilhelm Dass var viselagmann 1741–1750 med suksesjonsrett etter Thams. Da Dass døde, søkte Peder Rist om å få ekspektanse, men dette ble avslått. Men Rist fikk tillatelse til om mulig å forhandle seg frem til «en convenabel accord» med Thams.[2]

Referanser

  1. S. H. Finne-Grønn: Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater, bd. I, Oslo 1932, s. 220.
  2. Riksarkivet, Danske kanselli, Norske innlegg, 3. februar 1758.

Kilder

  • S. H. Finne-Grønn: Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater, bd. I, Oslo 1932, s. 120f.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket


  Peter Thams er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.