Puritanisme
Puritanisme er en retning innen kristendommen. Den oppsto i England på 1500-tallet, og ble særlig sterk på 1600-tallet. Hovedidéen var kirkens renhet, på latin puritas. Denne skulle sikres ved å avskaffe alt som hadde blitt lagt til av mennesker, for eksempel presteklær, dekorasjoner i kirkene og seremonier. På et privat plan fører puritanismen til en vektlegging av dyder som flid, nøysomhet og foretaksomhet. Den er ofte knytta til pietismen, som vektlegger en personlig omvendelse og et hellig liv.
De puritanske idéene oppsto hos radikale protestanter som under den katolske dronning Maria gikk i eksil på kontinentet. De fikk der oppleve den reformerte kristendommen, og tok med seg tankegodset derfra tilbake til England under Elisabeth I. De ble møtte med ny forfølgelse, for selv om dronningen hadde et protestantisk syn delte hun ikke deres iver etter å avskaffe alle tradisjoner. På 1600-tallet hadde puritanerne sitt høydepunkt da Oliver Cromwell ble statsoverhode. Retningen ble i 1662 forbudt igjen, men i 1689 kom en toleranselov som åpna for kirkelige retninger utenfor Den anglikanske kirke. Denne kirken ble etterhvert svært romslig, og puritanerne ble assimilert som en lavkirkelig gruppe innafor Den engelske kirke.
I Norge ble puritanske idéer særlig utbredt gjennom haugianismen. Man finner også trekk av puritanisme i andre kirkesamfunn, for eksempel hos kvekerne og adventistene.
Kilder
- Puritanere i Store norske leksikon