Pietisme

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk

Pietisme var en kristen vekkelsesbevegelse som særlig sto sterkt på begynnelsen av 1700-tallet. Hovedtanker i pietismen er at kristendommen er en personlig sak, og at man derfor må oppleve en personlig omvendelse og gjøre bot for sitt syndige liv. Denne omvendelsen skal føre til at man lever et hellig liv. Pietismen blir dermed stående i motsetning til den kollektive og institusjonelle tanken som ellers står sterkt i kristendommen.

Pietismen kom til Danmark-Norge i en moderat form under Frederik IV, og Christian VIs kirkestyre (1730–46) er helt preget av den statskirkelige pietisme, blant annet med innføring av konfirmasjonen i 1736, Pontoppidans forklaring under tittelen Sandhed til Gudfrygtighed i 1737 og opprettelse av folkeskolen i 1739.

Parallelt med pietismen vokste imidlertid også opplysningsbevegelsen fram, også den med kirkekritikk og individualisme, men med en annen ånd og retning og var heller ikke primært en religiøs bevegelse, men fortrengte etter hvert pietismen. Den pietistiske kongen Christian VIs død i 1746 gjorde at retningen også mistet sin politiske støtte og den statspietistiske linjen ble ikke videreført av den utsvevende etterfølgeren og etter hvert syke Frederik V. Men i Norge dominerte fortsatt pietismen det folkelige kirkelivet, mens opplysningsbevegelsen var mer forankret i samfunnets eliter. Samtidig hadde opplysningsbevegelsen et mer positivt menneskesyn og dermed også en sterk framtidstro.

Selvom det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere og radikalpietisme, var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den belgiske byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant. Denne var preget av puritanisme og askese, der man i forsamlinga avviser alle kirkelige tradisjoner for seremonier, presteklær og lignenden, og i privatlivet alle former for fornøyelser som dans, rusmidler, teater og kortspill.

Pietismen fikk en periode betydelig utbredelse i Norge fram til midten av 1700-tallet, og kom til en viss grad tilbake på midten av 1800-tallet, blant annet gjennom haugianerne, og man finner fortsatt elementer av pietistisk tankegods i en del kristne miljøer.

Kilder